Dusjanbe
Folkemengde i hovedstaden i Dusjanbe.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Tadsjikiske barn
Tadsjikiske barn under feiring av Nowrus (vårjevndøgn) i 2018.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Folketallet i Tadsjikistan er om lag 9 750 000 (2021). I likhet med andre sentralasiatiske republikker har Tadsjikistan tradisjonelt hatt en høy naturlig befolkningstilvekst. Høye fødselstall var et politisk mål mens landet var en republikk i Sovjetunionen, og fertiliteten nådde en topp på sju barn per kvinne i 1970. I tida som fulgte, og særlig etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, falt fruktbarhetstallet, og i dag ligger det på 3,2 barn per kvinne. Landet har en ung befolkning, og nesten halvparten av innbyggerne er under 25 år gamle. Forventet levealder har falt noe fra 71 år i 2019, til 68 år i 2020 – henholdsvis 66 år for menn og 70 år for kvinner.

Befolkningssammensetning

Tadsjiker
Tadsjiker i tradisjonelle klær. Foto fra 2014.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Tadsjikerne utgjør flertallet av befolkningen i Tadsjikiistan med rundt 84 prosent av folketallet. Tidligere var den etniske sammensetningen av befolkningen bredere. Blant annet var det rundt åtte prosent russere i landet, mens russerne i dag utgjør under én prosent av folketallet. Mange av de ikke-tadjsikiske gruppene, som russere, usbekere, krigisere og ukrainere, forlot landet under borgerkrigen 1992–1997, og i dag er usbekere den største minoriteten med 12–14 prosent av befolkningen. De siste to-fire prosentene av folketallet utgjøres hovedsakelig av kirgisere og russere, men også flere små minoritetsgrupper.

Tadsjikerne er et persisk folk, til forskjell fra de øvrige store folkegruppene i Sentral-Asia – usbekere, kirgisere, kasakher og turkmenere – som er av tyrkisk avstamming. Tadsjikerne sporer gjerne sin herkomst tilbake til iranske folkeslag i Baktria, som lå i det nåværende nordlige Afghanistan, og Sogdiana, en tidlig iransk sivilisasjon sentrert rundt Samarkand og Bukhara i dagens Usbekistan. Tadsjikerne har imidlertid også blandet seg med persere, arabere, tyrkere og andre folkeslag i mer enn tusen år.

Det bor omtrent like mange etniske tadsjikere i nabolandene som i selve Tadsjikistan, først og fremst i Usbekistan, der det bor rundt en million tadsjiker og i Afghanistan, der tadsjiker utgjør en uviss, men stor andel av befolkningen – kanskje så mange som en firedel.

Bosettingsmønstre

Tadsjikistan

Nomade i Pamirfjellene utenfor en jurt.

Av /NTB Scanpix ※.

Tadsjikistan er et fjelland, og bosettingen er konsentrert til dalførene, som til sammen utgjør under 10 prosent av landets areal. Den tetteste bosettingen finner man i de vestlige dalførene, særlig omkring hovedstaden Dusjanbe og i Ferganabassenget. Tadsjikistan er i liten grad urbanisert, og nesten tre firedeler av befolkningen bor på landsbygda. Under 10 prosent av befolkningen lever i de høye fjellene i Pamir.

Historisk har tadsjikerne vært et bofast, ikke-nomadisk folk. De holder geiter, sauer eller kyr og dyrker hirse, bygg, hvete, nøtter og frukt som aprikoser, epler, druer og fiken. Tradisjonelt har tadsjikere gjerne bygd husene sine i stein eller leire og med flate tak. Mange tadsjikere bor fortsatt i slike landsbyer som kalles qishlaq. Siden mange qishlaqer ligger i bratte fjellsider, er husene ofte bygd slik at det flate taket utgjør hagen til huset ovenfor. Landsbyen er viktig for tadsjikernes identitet, og den tadsjikiske historikeren Kamoludin Abdullaev mener at «tadjsikhet» består av ‘iranisme’ – tilhørighet til den persiske litterære tradisjonen – pluss bofasthet, der en persons identitetsfølelse er knyttet mer til landsbyen enn til stammen, som tilfellet ofte er for nomader.

Største byer er hovedstaden Dusjanbe, Khodsjent (tidligere Leninabad), Bokhtar (tidligere Kurgan-Tjube) og Kulob.

Språk

Det offisielle språket i Tadsjikistan er tadsjikisk, som er en variant av farsi. Det er morsmål for omkring 60 prosent av befolkningen og skrives med det kyrilliske alfabetet. De største språkminoritetene er de usbekisk- og russisktalende. I tillegg snakkes en rekke ulike iranske språk (blant annet wakhi, shughni og ishkashimi) av de etniske minoritetene i den østlige regionen Gorno-Badakhshan og av yagnobiene, som hovedsakelig bor i Zeravsjan-dalen og som regnes som direkte etterkommere etter sogdianerne.

Religion

Tadsjikistan

Tradisjonelt tehus med ornamentikk i byen Khudzjand.

Av /KF-arkiv ※.

Flertallet av befolkningen er sunnimuslimer og tilhører hanafi-lovskolen. Et lite mindretall som hovedsakelig bor i Pamir-fjellene, er imidlertid sjiamuslimske ismaelitter. Sufisme, og særlig naqshbandiyya-brorskapet, har en lang historie i landet og er fortsatt utbredt. Sovjetregimet førte en intens kampanje mot islam, men uten hell; i 1989 hadde landet 17 registrerte moskeer, etter selvstendigheten i 1991 var antallet registrerte moskeer på rundt 3000.

Mange av russerne som tidligere bodde i Tadsjikistan var kristne, men etter at de fleste russere forlot landet, er andelen kristne i Tadsjikistan sunket til under to prosent. Det bor også en liten gruppe jøder i Tadsjikistan, hovedsakelig i Dusjanbe.

Sport

Gamle og populære former for sport i Tadsjikistan er buzkashi, som spilles fra hesteryggen og som ligner på polo, med den forskjellen at man bruker ei død geit istedenfor en ball; chavgonbozi, som også er en type polo; og gushtingiri som er tradisjonell tadsjikisk bryting.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Foltz, Richard (2019). A History of the Tajiks: Iranians of the East. London: Bloomsbury Publishing.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg