Túpac Amaru 2., født José Gabriel Condorcanqui, var en peruansk revolusjonær som ledet opprøret mot det spanske koloniveldet i Visekongedømmet Peru fra 1780 til hans henrettelse i 1781. Siden ble han en sentral skikkelse for den peruanske uavhengighetskampen og kampen for urfolks rettigheter.
Túpac Amaru 2 hevdet å være den rettmessige arvingen til den legendariske inkalederen Túpac Amaru 1, som på 1500-tallet ledet inkaene i et mislykket opprør mot spanierne. Túpac Amaru 2 fikk utdannelse ved jesuittskolen i Cuzco og behersket både spansk og quechua. Selv om han var mestis identifiserte han seg sterkt med inkakulturen. På sine reiser ble han oppmerksom på urbefolkningens økende misnøye med kolonistyret, blant annet det voldsomme trekkarbeidet som ble utført for gruvene i Potosí. I 1780 slo José Gabriel til under navnet Túpac Amaru, arresterte og henrettet den spanske provinsadministratoren Antonio Arriaga.
Under det påfølgende opprøret fikk Túpac Amaru kontroll over store områder i Peru og Bolivia, men mistet samtidig støtte fra mange kreoler og mestiser. Den spanske visekongen hadde mobilisert forsterkninger til forsvaret av Cuzco, og i 1781 ble han tatt til fange sammen med sin kone og tre sønner. Etter å ha bevitnet familiens henrettelse, ble han selv kvartert (trukket fra hverandre av fire hester) og halshugget. Opprøret fortsatte vel et år under andre ledere før det ble slått ned på.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.