Tønsbergs Tidende (1840–1852), Tønsbergeren (1856–1868), Jarlsberg Tidende (1868)
Tunsbergeren var en avis som kom ut i Tønsberg mellom 1840 og 1926. Den startet som Tønsbergs Tidende, og har gikk også under navnet Tønsbergeren (fra 1856) og Jarlsberg Tidende (i 1868). Fra 1869 var navnet Tunsbergeren.
Etter 1886 var avisen et organ for Venstre.
Den avisen som skulle bli Tunsbergeren, ble startet allerede i 1840 av byens underfogd Hans Gottfried Wang og fikk navnet Tønsbergs Tidende. Wang var stortingsrepresentant fra 1851 til 1853. I 1855 overtok boktrykker Thomas Nikolai Kildahl avisen og døpte den om til Tønsbergeren. Han sto som eier helt fram til 1891. I de første årene fungerte han i perioder også som redaktør.
Engebret Hougen var redaktør av Tunsbergeren formelt fra 1867, men hadde vært tilknyttet også tidligere. Han kom til Tønsberg som klokker og bestyrer av almueskolen.
Avisen utkom to ganger per uke. Da Hougen overtok, var opplaget 150, og da han fratrådte i 1871, var det øket til 600. I 1886 ble avisen formelt erklært som organ for Venstre.
I 1892 overtok Johan Albert Svendsen Hoff (1866–1941) Tunsbergeren.
Den store endringen skjedde i 1892 da avisen ble overtatt av et aksjeselskap og med avisens nye redaktør som medeier. Den nye redaktøren var den unge Johan A. Hoff. Han hadde litt aviserfaring fra Kongsberg og Drammen, men det han manglet av erfaring, hadde han i fullt monn i pågangsmot og optimisme.
Hoff satte øyeblikkelig i gang en «modernisering» av Tunsbergeren. Han skaffet den lokale ut mot gaten, og han fikk som første avis i Vestfoldlagt inn telefon. Hoff forteller selv at de hadde nr. 116, mens konkurrenten Tønsbergs Blad kom lenge etter med nr. 134. Men det var trangt økonomisk i starten. Redaktøren bodde den første tiden bak et skjermbrett i avisens trekkfulle lokaler.
Hoff hadde både journalistisk og økonomisk talent, og han drev avisen godt. I de politiske medgangstidene omkring århundreskiftet økte Venstreavisen både opplag og annonsemengde og var i en periode god forretning. Tunsbergeren ble første avis i fylket som gikk til anskaffelse av settemaskin, og i 1904 også den første dagsavis i byen.
Det vitner om den posisjon avisen og Hoff hadde, at han etter unionsoppløsningen også var stortingsmann for Venstre i en periode.
Etter første verdenskrig kom imidlertid Hoff mer og mer på kant med sitt gamle parti, og i 1919 solgte han avisen til sin bror Jørgen Hoff som kom fra «Oplandet» på Hamar. Han var nok heller ikke en så driftig avisleder som broren. Økt velstand og urbanisering var ingen god grobunn for et Venstre som stadig var imot alkohol og for landsmål. Jørgen Hoff klarte å holde avisen i live til 1926. Da gikk den inn, og eiendom og forlagsrett ble overtatt av Tønsbergs Blad.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.