Faktaboks

Administrasjonssenter
Sørumsand
Fylke
Akershus
Innbyggertall
18 263 (2019)
Landareal
200 km²
Høyeste fjell
Bjørnholen (347 moh.)
Innbyggernavn
sørumsokning
Kommunenummer
0226 (fram til 2020)
Sørum

Fra administrasjonssenteret Sørumsand med Urskog-Hølandsbanens stasjon og «Tertitten» med dampen oppe. Stasjonsbygningen, som er ny, er en kopi av Bjørkelangen stasjon.

Av /KF-arkiv ※.
Kart
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering i Akershus fylke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sørum var en kommune i Akershus fylke. Den ble slått sammen med Fet og Skedsmo i 2020 og ble en del av Lillestrøm kommune. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Sørum kommune ble opprettet i 1962 da de tidligere Sørum og Blakerkommuner ble slått sammen.

Sørum ligger på Romerike, på begge sider av Glomma, mellom Guttersrud sør for Sørumsand i sør og Rånåsfoss i nord.

Natur

Sørum har for en stor del et flatt landskap med raviner av marin leire. Området er som ellers på Romerikssletta skredutsatt. I november 2016 gikk et kvikkleireskred på 300 ganger 400 meter og 60 meter dypt, og tre mennesker mistet livet.

Landskapet i sør og sørvest er dominert av skogkledte åser, vesentlig av gneis, som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde.

De høyeste punktene i Sørum:

  • Kukollen på 352 meter over havet ligger på østsiden av Glomma.
  • Bjørnholen på 347 meter over havet ligger på vestsiden av Glomma.
  • Åspartier finnes også helt i øst mot Aurskog varde, samt Jultonåsen og Egneråsen i nordøst.

Bosetning

Bosetningen var ved sammenslåingen jevnt fordelt i de lavereliggende områdene i kommunen og halvparten av innbyggerne bodde i tettsteder. Langs Glommas østside finnes tettstedene Sørumsand (5185 innbyggere i 2019), Blaker og Hogsetfeltet. Ved Rømua, som er bielv til Glomma fra nord, ligger Lørenfallet og langs Hovedbanen i vest ligger Frogner og Lindeberg. Mellom Lørenfallet og Frogner ligger tettstedet Lundermoen.

Næringsliv

Jordbruksarealet og husdyrholdet på Sørum var i 2019 det største blant kommunene på Nedre Romerike. Vest for Glomma var anslagsvis 40 prosent av arealet dyrket mark. Korndyrking og storfehold var de viktigste driftsformene, og det ble også drevet noe svinehold.

Det kuperte landskapet vest for Glomma skapte tidligere problemer for mekaniseringen av jordbruket, og betydelige arealer ble derfor planert. Skogen tilhørte stort sett gårdbrukerne.

Industrien ble dominert av verkstedindustri og kjemisk industri. De fleste yrkestakerne hadde arbeid utenfor kommunen, de fleste i Oslo.

Sørum var den største kraftkommunen i Akershus. Det lå to kraftverk i kommunen: Rånåsfoss kraftverk (i drift fra 1921) og Bingsfoss kraftverk (1977).

Samferdsel

Nordvest i den tidligere kommunen går E 6. Riksvei 171 Frogner–Sørumsand–Aurskog forbinder kommunen med E 6 til Lillestrøm og Oslo. Riksveier går på begge sider av Glomma til Nes (Rv. 173 og 175), og på østsiden til Fet (Rv. 172). Helt i sør i den tidligere kommunen går riksvei 170 Fetsund–Bjørkelangen. Denne veien ble bygget som kompensasjon for Aurskog-Hølandsbanen som ble nedlagt i 1960.

Det er broer over Glomma ved Bingsfoss og Rånåsfoss. Hovedbanen og Gardermobanen går gjennom den tidligere kommunen i nordvest, mens Kongsvingerbanen følger østsiden av Glomma.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Administrasjonssenteret Sørumsand var handelssenter for de sentrale og sørøstre delene av kommunen. Der ligger Sørumsand videregående skole.

Sørum hørte til Øst politidistrikt, Nedre Romerike tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen var ved sammenslåingen med i Nedre Romerike regionråd sammen med Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen og Skedsmo.

Sørum kommune tilsvarte de tre soknene Blaker, Frogner og Sørum i Østre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sørum til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

Delområder og grunnkretser i Sørum

For statistiske formål var Sørum kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 35 grunnkretser:

  • Blaker: Rånåsfoss, Eid, Foss, Svarstad, Fossum, Kvevli, Fjuk, Hogset, Mork
  • Sørumsand: Lystad, Vanntårnet, Sennerud, Vestby, Kuskerud, Orderud
  • Sørum: Vølneberg, Hellesjø, Åsgård, Val, Ålgård, Hofsenga, Løri, Nordli, Lisgården, Lundermoen, Refsum
  • Frogner: Arteid, Lindeberg, Gran, Svennerud, Hexeberg, Melvoll, Grøteid, Leirad, Ausen

Historikk og kultur

Sørum kirke
Sørum kirke ble oppført på 1100-tallet. Ved kirken står en minnestein til ære for de i bygda som falt i den andre verdenskrig.
Sørum kirke
Lisens: CC BY NC SA 3.0

I Piggåsen ved grensen til Fet lå et betydelig klebersteinsbrudd i middelalderen. Blant bygdas mange storgårder var Suðrheimr (Sørum) sete for en av de fremste norske middelalderætter. Sørum kirke, som ligger like sør for Lørenfallet, er en middelalderkirke i stein, likeledes Frogner kirke i vest. Sørum kirke ble oppført på 1100-tallet og viet Peter og Paulus, og her ble første runde av valgene til riksforsamlingen i 1814 gjennomført. Dette var Norges første nasjonale valg.

Ved Blaker ligger Blaker skanse. Museumsjernbanen Tertitten drives på den 3,3 kilometer lange strekningen Sørumsand–Fossum i sommermånedene, også i forbindelse med jul og nyttår. Tertitten er del av den tidligere 56 kilometer lange Aurskog-Hølandsbanen.

Norges eldste kjente båt ble i 1998 hevet fra Glomma ved munningen av Rømua. Denne 11 meter lange stokkebåten i eik fra 170 fvt. ble flyttet til Norsk maritimt museum på Bygdøy.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1981) hadde en rød rose med fem kronblader mot en bakgrunn i gull.

Etter initiativ fra Blaker og Sørum historielag ble det i 1977 satt ned et utvalg til å utrede spørsmålet om eget kommunevåpen for Sørum. Utvalget arrangerte i 1979 en åpen idékonkurranse om våpenmotiv. Vinnerutkastet, en fembladet rose, ble kåret i samråd med Riksarkivet og senere justert noe etter heraldiske retningslinjer.

Våpenforslaget ble vedtatt av Sørum kommunestyre 6. november 1980 og godkjent i statsråd 26. juni 1981. Våpenets beskrivelse (blasonering) var: På gull bunn en rød, fembladet rose. Denne rosen var opprinnelig det gamle adelsvåpenet til Sudreimsætten, en av Norges mest fremtredende og mektigste ætter i middelalderen. Ætten eide til tider landets største jordegods og hadde stamsete på Sudreimr, i en periode Romerikes eneste baroni. Sudreimr lå i daværende Sørum kommune, og navnet har også senere blitt til Sørum.

Navn

Sørum kommer av norrønt suðr, ‘sør‘ og ’heim’; tidligere bygdenavn Skaun.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Børke, Olaf og Gunnar Rudie, red.: Sørum herred, 1942–61, 2 bind.
  • Horgen, Jan E.: Sørum bygdebok : bosettings- og næringshistorie, 2003-, 3 bind.
  • Lillevold, Eyvind: Aurskog og Blaker, 1961–1968, bind 2–3.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg