Ságat

På 1950-tallet ble spørsmålet om en samisk avis løftet av den samiske organisasjonen Sámi Sær'vi (etablert 1950) og det fylkeskommunale Samisk Råd for Finnmark (etablert 1953). Det hadde tidligere eksistert samiske aviser som Sagai Muitalægje og Waren Sardne, og det fantes en religiøs samisk avis i form av Nuorttanaste, men det var på denne tida mangel på en sekulær samisk avis.

I 1955 satte Finnmark fylkeskommune ned et utvalg som fulgte opp saken og slo fast at man trengte en avis som kunne gi samene opplysningsstoff på sitt eget språk, innblikk i norsk kultur og samfunnsliv, og oppmuntre samisk ungdom til å skaffe seg utdanning. Man våget ikke å nevne bevaring av samisk språk og kultur i en tid da norske myndigheter ønsket å assimilere samer.

Første ordinære nummer av Ságat, som betyr «nyheter», kom ut i Vadsø i januar 1957. Utvalget, med blant andre samekonsulent Hans J. Henriksen, hadde regnet med støtte fra det offentlige og 1500 abonnenter. Begge deler viste seg å bli vanskelig. Velviljen overfor samiskspråklige tiltak var liten på den tiden, og regjeringens økonomiske støtte uteble, til tross for løfter. Avisen måtte stoppe i juni 1957, og først høsten 1958 kunne den starte opp igjen som månedsblad. I 1959 fikk avisen også et statlig tilskudd på 1250 kr, og abonnenttallet begynte å gå oppover, men var likevel bare 320. De første årene var det også vanskelig å skaffe redaktør. Hans J. Henriksen måtte derfor i flere perioder trå til som fungerende redaktør.

Alt stoffet ble fram til 1961 skrevet på samisk. Avisen var partipolitisk nøytral og preget av opplysningsvirksomhet. Det var lite opposisjon mot regjeringens samepolitiske linje, bortsett fra i årene 1968–1974 da Odd Mathis Hætta var redaktør. På denne tiden ble det konflikt rundt Ságats redaksjonelle linje, som endte med at Hætta ble avsatt gjennom en prosess som fikk en del kritikk.

Det ble også språkstrid rundt Ságat, som etter hvert ble en nesten utelukkende norskspråklig avis. Til slutt fikk Ságat konkurranse fra den nordsamiskspråklige Sámí Áigi, som ble etablert i Karasjok i 1979. Sámi Áigi ga også uttrykk for en annen politisk linje enn Ságat. Denne språklige og politiske splittelsen i to aviser må sees i sammenheng med den samepolitiske splittelsen på 1970-tallet som også førte til at man fikk to motstridende samepolitiske organisasjoner: Norske Samers Riksforbund (etablert 1968) og Samenes Landsforbund (etablert 1979).

I løpet av 1990-tallet ble både Ságat og de samiskspråklige avisene mindre politisk «spisset», og fungerte etter hvert i større grad som debattarenaer og i mindre grad som politiske talerør. De gikk også inn i den felles samiske medieorganisasjonen Sálas (etablert 1993). Ságats profil er i dag som en norskspråklig samisk avis som bedriver kritisk politisk journalistikk, og som er særlig opptatt av politiske spørsmål i Sametinget. Avisa har spesielt fokus på det sjøsamiske og kysten.

Etter at regjeringen økte pressestøtten til samiske aviser, ble Ságat dagsavis fra 2008. Ny nettutgave ble lansert i 2015.

• samenes historie
• norsk presses historie

• Ságats nettavis