Ved infeksjon med virus, sopp eller bakterier på en plantedel kan det sendes beskjed til andre deler av planten som aktiverer forsvar mot sykdomsangrepet, et fenomen kalt systemisk ervervet resistens.

Rester fra celleveggene i planten eller patogenet virker som et såringssignal (elicitor) som setter igang en kaskadeeffekt med et bredt spekter av forsvarsmekanismer.Hvorvidt en plante er resistent mot en sykdomsfremmkallende organisme avhenger av om planten har resistensgener (R gener) som koder for proteiner som tilsvarer genprodukter fra avirulensgener (Avr gener) hos patogenet. Patogenet fremkaller sykdom hvis  planten mangler resistensgener eller hvis planten har resistensgener, men patogenet mangler avirulensgener. Avirulens vil si at patogenet ikke er virulent dvs. fremkaller ikke sykdom.

En av forsvarsmekanismene er hypersensitivitetsreaksjoner som medfører kontrollert programmert celledød (apoptose) rundt sykdomsstedet. Dette følges av produksjon av giftige oksygenradikaler. Enzymet NADPH oksidase i membranen katalyserer syntese reaktive oksygenforbindelser som benyttes til å bekjempe inntrengeren. Dessuten lages det patogeneserelaterte proteiner  og lavmolekylære antimikrobielle forsvarsstoffer kalt fytoaleksiner. Syntesen av lignin øker rundt skadestedet. Planten kan produsere proteaseinhibitorer som blokkerer aktiviteten til proteaser hos patogenet. Salicylsyre er et viktig signalstoff i induksjonen av systemisk ervervet resistens i plantene.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.