Faktaboks

Synnøve Riste

fødd Synnøve Aarflot

Synneve Riste

Fødd
19. august 1858, Volda, Møre og Romsdal
Død
22. oktober 1889

Synnøve Riste var målkvinne, kvinnesaksforkjempar og folkeopplysar. Riste var med på å starte eigen målskule og den radikale norskdomsavisa Vestmannen. Ho skreiv fleire artiklar i avisa, der ho uttalte sterk støtte til kvinnesaka.

Bakgrunn

Synnøve Riste (fødd Aarflot) var fødd i Volda i Romsdals Amt (no Møre og Romsdal). Ho var oldebarnet til folkeopplysaren Sivert Aarflot (1759-1817) og grandniesa til salmediktaren Berte Kanutte Aarflot. Onkelen Maurits Aarflot eigde trykkeriet som Sivert Aarflot hadde skipa i Volda i 1809.

Hausten 1879 var ho elev ved kveldsskulen til grundtvigianaren Per Riste i Volda. Synnøve Aarflot og Riste trulova seg same året og gifta seg i 1881. I 1880 var Synnøve Aarflot elev hjå Christopher Bruun ved Vonheim Folkehøgskule. Ho samtala fleire gonger med mellom anna Bjørnstjerne Bjørnson og Ivar Aasen, og var nær ven av både Anders Hovden, Anders Vassbotn og Rasmus Steinsvik.

Synnøve Riste fekk tre born med Per Riste og eitt born utanfor ekteskap med Rasmus Steinsvik. Ho døydde i barselseng i 1889, 31 år gamal. I 1894 vart det sett opp ein bauta i Volda til minne om henne under eit frilyndt ungdomslagsstemne.

Målskule

Synnøve og Per Riste fekk tidleg ein idé om å starte ein eigen folkehøgskule i Volda. Synnøve Riste bad faren sin Rasmus Aarflot direkte om hjelp til å kjøpe eit hus til dette i Volda, seinare kalla Ristegarden. Synnøve Riste meinte at folkeopplysing skulle frigjere folk, også kvinnene. Skulen hadde oppstart i 1884, med rundt 70 personar samla for å drøfte målsaka. Ristegarden vart slik ein samlingsstad med røter i folkeopplysningstradisjonen i Volda.

Skulen vart promotert som ein «målskule» for ungdom, der ein fekk undervisning i målreising, bondereising og generell allmennkunnskap. Synnøve, Per og etter kvart Rasmus Steinsvik var lærarar ved skulen. I tillegg til undervisning for ungdom hadde skulen også opne foredrag på kveldane om mellom anna målsaka og kvinnesaka. I 1887 fekk skulen statsstøtte.

Avisarbeid

I september 1887 skreiv Synnøve Riste til onkelen Maurits Aarflot og bad han om å starte eit nytt blad som kunne spreie folkeopplysing og målsak vidare ut i landet. Bladet Vestmannen kom i første utgåve månaden etter, og vart etter kvart talerøyr for Reine Venstre. Dette kom særleg grunna den radikale redaktøren for bladet, Rasmus Steinsvik, sin eigen politiske ståstad.

Riste kjempa hardt for å hindre nedlegging av Vestmannen då onkelen fekk press på seg om dette frå andre i familien Aarflot. Ho sette mellom anna i gang ein innsamlingsaksjon for å få økonomien i bladet opp igjen då onkelen ikkje ville trykkje det lenger. Ho tok òg kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson og Margrethe Wullum for å få deira støtte til avisa. Begge sende pengar som svar og mobiliserte vidare på eiga hand for avisa.

Hennar eigne artiklar i Vestmannen hadde eit tydeleg bodskap om at lesarane måtte engasjere seg i målsaka, folkehøgskulane, kvinnesaka og norskdomsrørsla. Ho oppmoda sterkt andre, mellom anna Anders Hovden, til å skrive innhald til avisa med same bodskap. Bladet møtte meir motstand enn nokon gong etter dette. Vestmannen vart etter kvart flytta til Tynset og slått saman med eit anna målsaksblad, Fedraheimen.

Kvinnesak

Synnøve Riste vart tidleg tilhengjar av grundtvigianismen og kvinnesaka. Per Riste meinte at kvinner burde vere ei intellektuell støtte for mannen, men likevel ikkje ta del i saka i det offentlege. Det same gjorde læraren Christopher Bruun og Steinsvik. Synnøve Riste uttrykte ved fleire høve anger over å ha trulova seg for tidleg, då ho såg dette som eit hinder for hennar eiga vidare utdanning og ønskja seg ei friare rolle enn som mor og kone.

Synnøve Riste var særleg oppteken av at jentene på målskulen skulle få ei god utdanning. I ein av artiklane sine i Vestmannen i 1887 uttrykkjer ho sterk støtte for kvinneleg stemmerett og hadde elles klare radikale synspunkt etter dåtida sitt syn. I motsetnad til både Per Riste, læraren Bruun og Steinsvik meinte ho at kvinna burde få ha eigne tankar og kunne uttrykkje desse som ho ønskjer.

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørhusdal, Eli: Målkvinner før 1900, 2000.
  • Hundvebakke, Kirsten: Synnøve Riste – kvinnesaksforkjempar i norskdomsmiljø, 1984.
  • Øyehaug, Ingebjørg Røyrhus: «Synnøve Riste (f. Aarflot) 1858-1889 «…skapt til å vera med i nokot stort»». I Voldaminne 2002, 2002.
  • Øyehaug, Ingebjørg Røyrhus: Synnøve Riste – kulturkonflikt og kulturkamp. Sunnmøre Museum, 1995.

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg