Faktaboks

Synnøve Anker Aurdal
Født
8. desember 1908, Kristiania (nå Oslo)
Død
2. april 2000, Oslo
Virke
Tekstilkunstner
Familie

Foreldre: Overingeniør Nils Botvid Anker (1878–1943) og musikkpedagog Gudrun Nilssen (1875–1958).

Gift 1) 1944 med maleren Leon Aurdal (23.1.1890–25.1.1949), sønn av bokholder Bastian Aurdal og Severine Grebstad; 2) 1949 med billedkunstner Ludvig Eikaas (20.12.1920–).

Sønnedatter av Herman Anker (1839–96).

Magisk måne
Magisk måne, billedvev i gobelinteknikk fra 1967.
© /Nasjonalmuseet/BONO.
Lisens: Vernet verk
Portrettbilde
Synnøve Anker Aurdal foran teppet En anonym fra frisen Kvinnefronten.
Portrettbilde
Av .

Synnøve Anker Aurdal var en norsk tekstilkunstner. Hennes bakgrunn var en solid håndverksmessig utdannelse i tradisjonell billedvev. I løpet av sitt kunstnerskap beveget hun seg fra å være tekstil brukskunstner over til billedkunstner med tekstil som uttrykksmiddel.

Bakgrunn

Synnøve Anker Aurdal vokste opp i en kunst- og kulturinteressert familie. Hun fattet tidlig interesse for gamle åklær og sengetepper fra Gudbrandsdalen som hun så utstilt på MaihaugenLillehammer. Som 15-åring gikk Anker Aurdal på kurs i billedvev hos søstrene Karen og Ragnhild Prestgard, og som 18-åring laget hun en kopi etter et Helligtrekonger-teppe.

Utdannelse og etablering

I åene 1932–1934 studerte Anker Aurdal ved Statens Kvindelige Industriskole i Oslo der hun lærte tegning og flatvev. Da hun var ferdig med utdannelsen, etablerte hun sammen med venninnen Randi Holthe en vevskole på Majorstua i Oslo. Hennes arbeider fra 1930-årene var gjerne i en flat ornamental stil, ofte symmetrisk komponert med paralleller til internasjonal billedvev i datidens art deco-formspråk. Da hun fikk datteren Siri i 1937, sluttet hun å undervise ved vevskolen og begynte å tegne mønster for ukeblader for å få inn tilstrekkelig med penger.

Utstillinger på Kunstnerforbundet

Sammen med ektemannen Leon Aurdal utstilte Synnøve Anker Aurdal på Kunstnerforbundet i Oslo. Der viste hun portierer, puter og tepper etter eget design, men også arbeider etter gamle mønstre. Mest originalt var dog hennes appliserte billedtepper i flat ornamental stil inspirert av fortids fremmede kulturer. Gjennombruddet kom i 1946 da hun sammen med moren Gudrun Anker igjen viste arbeider på Kunstnerforbundet. Til denne utstillingen hadde hun utviklet applikasjonsteknikken, arbeidene var blitt mer tredimensjonale, og det selvstendige kunstneriske uttrykket blomstret.

Vertikaler og nonfigurative formelementer

Etter at Leon Aurdal døde i 1949 og hun ble sammen med billedkunstneren Ludvig Eikaas, synes arbeidene ha tatt en ny retning. Billedteppene fra midten av 1950-tallet var ofte komponert over tydelige vertikaler. Disse vertikalene avgrenset ulike formelementer, og fargenyanser som rødt, gult og valører i grått dominerte.

Billedteppet Musikanter fra 1958 er et godt eksempel på Anker Aurdals utvikling. Teppet forestiller fire musikere som delvis er komponert etter det gylne snitt. Ansikter, hender og instrumenter er lett identifiserbare, mens kroppene er en del av de nonfigurative formelementene. Veven er til dels vevet i hakketeknikk, noe hun hadde sett mange eksempler på da hun studerte gamle billedtepper på Maihaugen.

Håkonshallen i Bergen

Anker Aurdals mest prestisjefulle oppdrag var utsmykningen til Håkonshallen i Bergen. Sammen med tekstilkunstner Sigrun Berg og ektemannen Ludvig Eikaas vant hun førstepremien i Håkonshall-konkurransen 1959 med utkastet Primstav. Hennes bidrag til utsmykningen var Høyseteteppet og et bordteppe til høysetebordet. Høyseteteppet som er å regne blant hovedverkene i norsk tekstilkunst, måler 90 centimeter i høyde og er 7 meter langt. Det er vevet i 13 vertikale seksjoner med en fris på hver kortside.

Utradisjonelle materialer og lyrikk

I 1960-årene begynte hun å ta i bruk andre materialer som kobbertråd og kjeder av metallperler. Hun kunne i mange tilfeller forlate den rektangulære flaten og også lage tredimensjonale og fritthengende arbeider. En viktig inspirasjonskilde var lyrikk. Fra 1960-årene impliserte hun vers fra dikt som hun vevet inn i sine tepper. Et av disse teppene med slike vers var Kinesisk visdom fra 1967.

Utover 1970-tallet og frem til sin død i 2000 arbeidet Anker Aurdal med store fargeflater i intense farger. Teksturen i garnet ble mindre fremhevet, og formene fremsto mer som silhuetter. Anker Aurdal bidro mer enn de fleste til å få tekstilkunst anerkjent som fullverdig fri kunst.

Offisielle gaver

Hun var meget produktiv, og i mange år ble hennes arbeider benyttet som offisielle gaver til inn- og utland, blant annet arbeidet Rommet og ordene (1974) som Norges gave til Islands 1100-årsjubileum i 1974 (Nasjonalbiblioteket i Reykjavik).

Synnøve Anker Aurdal mottok fra 1983 Statens æreslønn for kunstnere og Jacob-prisen i 1967. Hun er representert i en rekke nasjonale og internasjonale offentlige samlinger.

Utstillinger

Separatutstillinger (i utvalg)

Kollektivutstillinger (i utvalg)

  • Norsk tekstilkunst – 89, Moskva, Russland, 1989
  • Tekstilkunstens magi, Paris, 1986
  • Nordisk textil, Hässelby slott, Stockholm, Sverige, 1972
  • Charlottenborg, København, Danmark, 1954

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Danbolt, Hjørdis (1991). Synnøve Anker Aurdal, Grøndahl Dreyer
  • Mannila, Lena (2005). God form i Norge: Jacob-prisens vinnere 2005-1957, Norsk Form

Faktaboks

Synnøve Anker Aurdal
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392079760

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg