Sybaris

Sybaris var en gresk oldtidsby ved Tarantobukta i Sør–Italia, anlagt av grekerne omkring 720 fvt.

På 500–tallet fvt. var Sybaris en av den greske verdens rikeste byer. Innbyggerne var kjent for arroganse og vellevnet, derav uttrykket sybaritt om et nytelsessykt menneske som lever overdådig. Byen ble ifølge kildene ødelagt i en krig mot nabobyen Kroton i 510 fvt. Det foreligger flere versjoner av hva som skjedde med sybarittene da og i hvilken grad man gjenreiste og bebodde byen i tida etter. Det er også beretninger om grupper av sybaritter både var med å gjenreise en by, Thurioi (Thurii), ved det gamle Sybaris, og at noen grunnla en ny by med navn Sybaris ved elva Traeis (Trionto). Det virker uansett klart at etter en athensk ekspedisjon i området i 446–45 fvt., ble sybarittene drept eller fordrevet og den nye byen Thurioi ble bosatt av andre greske kolonister. I romersk tid er byen også kjent under navnet Copia, og byen fikk et oppsving i keisertiden, men etter hvert førte endringer i elva Crati til en forsumping av området, og byen forsvant i glemselen.

På slutten av 1800–tallet startet jakten på det historiske Sybaris, og man fikk lokalisert området på 1930–tallet i det nå sumpige område der byen lå. Skikkelige utgravninger ble først påbegynt i 1960–årene og nettopp de ulike kulturlagene gjør området arkeologisk veldig interessant, men også komplisert. Siden 1990 har det vært gjort små, systematiske og stratigrafiske undersøkelser. Store deler av den arkaiske byen Sybaris er fremdeles ikke utgravet.