Nasjonalforsamlingen vedtok en ny forfatning 2005, men denne ble avvist av Kongen. En revidert versjon ble deretter vedtatt og trådte i kraft 2006. Ifølge denne er Swaziland et enhetsstatlig monarki. Kongen er nokså eneveldig, han utnevner regjeringen og kan oppløse nasjonalforsamlingen. Den lovgivende forsamling kalles Libandla og består av to hus, nasjonalforsamlingen og senatet. Nasjonalforsamlingen består av 65 deputerte, 55 valgt i allmenne valg etter nominasjon av de lokale råd (Tinkhundla), og 10 utnevnt av kongen. Senatet har 30 medlemmer, 20 utnevnt av kongen og 10 valgt av nasjonalforsamlingen. Partier er ikke tillatt, men enkelte politiske foreninger har oppstått etter 1996.

Landet er delt inn i fire distrikter. I tillegg er det 273 regionale stammeområder; disse er samlet i 55 Tinkhundla, lokale valgdistrikter. Den administrative inndelingen reflekterer styreformens tradisjonelle preg.

Rettsvesenet omfatter to parallelle domstolshierarkier og reflekterer det politiske systemets todeling: tradisjonell–moderne. Det ene domstolshierarki er bygd opp etter britisk mønster, med en høyesterett, en appelldomstol og distriktsretter. Det annet hierarki består av 17 swazidomstoler. De omfatter i tillegg til førsteinstansretter, to appellretter og en høyere appellrett. Deres jurisdiksjon er begrenset både i sivil- og strafferettslige saker, og omfatter ikke ikke-swazi-borgere. Fra swazisystemets øverste appellrett kan avgjørelser ankes inn for Swazilands høyesterett. Alle dommere utnevnes av Kongen, men domstolene er relativt uavhengige.

Mål og vekt er britisk og metrisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.