Bergenhus festning fotografert mot cirka øst i 2006. Sverresborg er haugen oppe til venstre. Den lille bygningen med oransje tak er Vollmesterboligen, mens den store, guloransje blokka til høyre for Vollmesterboligen er underoffiserskolen (Kaserne Sverresborg).
Foto: Forsvarsbygg.
Vestre del av Sverresborg sett sørover. Vollmesterboligen titter over muren øverst i bildet. Selve Bergenhus festning ligger til høyre for bildet.
Foto: Forsvarsbygg.
Hovedporten opp til festningsanlegget på Sverresborg.
Foto: Forsvarsbygg.

Sverresborg er et historisk forsvarsanlegg sentralt i Bergen, opprinnelig bygd av kong Sverre på 1180-tallet. Borgen skulle beskytte kongsgårdenHolmen, som lå i kjerneområdet til dagens Bergenhus festning.

Borgen i Bergen har samme navn og byggherre som kong Sverres borg i Trondheim, men det er altså to forskjellige anlegg.

Etableringen

Befestningen ble reist på en knaus kalt Berget øst for Holmen. Kongsgården hadde vært kongesete fra Øystein Magnussons (1103–1123) tid, og var fram til Sverresborg ble anlagt svakt beskyttet. Sverresborg ble derimot et meget sterkt forsvarsanlegg vesentlig bygd i stein, med et kastell og sågar en indre hovedborg på Bergets høyeste punkt. Borgen viste seg å være til god hjelp for forsvaret av kongsgården, og motsto flere alvorlige angrep i årene som kom.

Den ble imidlertid stormet og skadet av baglerne i 1207, men den ble ikke rasert. Sverresborg fikk senere redusert betydning da kongsgården ble utvidet og forsterket under kong Håkon 4. Håkonsson. På 1300-tallet var kongsgården ferdig utbygd og interessen for Sverresborg svant. Den ble etter hvert en ruin.

Ny interesse

Med sin strategisk gunstige beliggenhet ble det gamle Berget mer relevant igjen på 1600-tallet, denne gang som del av et større befestningsarbeid knyttet til kongsgården. Og under striden mellom England og Holland ble forsvarsverker reetablert og det ble anlagt et kanonbatteri. I forbindelse med ytterligere utvidelse hovedfestningens fortifikasjoner, ble skansen på toppen av knausen i øst, Øvre Sverresborg, bygd ut til et meget sterkt dobbeltbatteri.

Utover 1700-tallet forfalt anleggene på Sverresborg på ny, i likhet med resten av Bergenhus. Ved forhøyet beredskap under Napoleonskrigene ble skansen på Sverresborg istandsatt og ble i praksis et eget, lite fort og avskåret fra Bergenhus.

«Forlystelseshave»

Etter 1814 fikk Bergenhus med tilhørende fortifikasjoner som Sverresborg redusert betydning som forsvarsanlegg, men ble desto mer viktig for rekreasjon og forlystelse blant byens befolkning. Lyststier og park ble anlagt og mye benyttet. Særlig kjent er general Mansbachs innsats for å tilgjengeliggjøre og forskjønne området (1828–1833), som ble et populært sted for store konserter og andre arrangementer utover 1800-tallet.

Sverresborg ble endelig nedlagt som stridsanlegg i 1872, men Forsvaret har beholdt sin tilstedeværelse i området blant annet ved å etablere en meget synlig underoffisersskole sør på knausen i 1911. Under landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig ble Sverresborg for øvrig brukt som rettersted.

Det er lite eller intet igjen av det opprinnelige etablissementet på Berget. Av festningsanlegget slik det framstår i dag er trolig noe fra 1600-tallet bevart, mens mye er fra 1800-tallet. Området, som utgjør omkring 16 dekar – hvorav cirka 1,5 dekar er innenfor festningsmurene – fungerer først og fremst som turistattraksjon og parkanlegg for det trafikkerende publikum. Anlegget er fredet som del av Bergenhus festning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg