Berggrunnen i store deler av Sverige består av grunnfjellsbergarter (prekambrium), og utgjør en del av Det baltiske skjold. Yngre bergarter forekommer i vest og sør.
Sveriges geologi
Det svenske grunnfjellet viste seg tidlig å inneholde store verdier. Falu gruva var i århundrer Europas største sulfidmalmbrudd.
Grunnfjellet
Bohusgranitten er den yngste av Sveriges grunnfjellsbergarter. Den tilhører samme bergartskompleks som iddefjordsgranitten.
De eldste bergartene finnes lengst nord i landet, der man har rester av et arkeisk underlag (2500 millioner år og eldre). Over dette, og i en bred sone gjennom østre deler av landet, har man «svecofenniske» bergarter, omkring 2000–1800 millioner år gamle.
Vestenfor, og med fortsettelse inn på norsk side av grensen, finner man yngre, kvartsrike vulkanske bergarter (leptitter) med senere inntrengte granitter. I slike bergartskomplekser finnes Sveriges mest verdifulle malmforekomster; jern- og sulfidmalmer i Bergslagen i Mellom-Sverige og Kiruna-Gällivare-feltet i Nord-Sverige; i Skellefteå-feltet finnes det også noe kobber, sølv og blymalm.
For omkring 1400 millioner år siden oppstod den siste sterke folding med sprekkdannelser og forskyvninger i prekambrisk tid, med dannelse av kvartsitter og vulkanske bergarter i det sørvestlige Sverige. Til disse hører Dalformasjonen vest for Vänern, og dypbergarter og porfyrer i Dalarna, dekket av Dalasandstenen i nordvest. Yngst av grunnfjellsbergartene er bohusgranitten langs vestkysten av Bohuslän (cirka 900 millioner år); en nordlig utløper fortsetter inn i Norge som iddefjordsgranitt.
Kaledonske og yngre bergarter
Næringsrik morene over kalkrike avsetninger fra trias og tertiær har gjort sørvestre Skåne (Söderslätt) til et av Europas mest fruktbare jordbruksområder.
Fra Härjedalen og videre nordøstover langs norskegrensen er det et cirka 100 km bredt område av Den kaledonske fjellkjede. Ved fjellkjederanden ligger yngre avsetninger fra jordas oldtid over den utjevnede grunnfjellsoverflaten. Omkring Storsjön i Jämtland finnes et område med lite omdannede kambrosilurbergarter, som svarer til dem man har i Oslofeltet. Også andre steder er grunnfjellet i Sverige dekket av flattliggende kambrosiluriske sedimenter; blant annet i Siljanområdet i Dalarna, i Västergötland, Östergötland og på Öland.
Gotland er bygd opp av siluriske kalksteiner og mergler, og i Skåne er det tykke lagrekker av kambrosiluriske og mesozoiske sedimenter. En lagrekke fra sen trias til tidlig jura (omkring 200 millioner år gammel) i det nordvestlige Skåne inneholder steinkull og ildfast leire. Kalkrike krittavleiringer (se Danmarks geologi) finnes i den sørlige del av Skåne og omkring Kristianstad. I Skåne finnes dessuten tertiære basalter.
Berggrunnen i Skåne er sterkt oppstykket av forkastninger av permisk og yngre alder. Forkastninger finnes også i nordlige deler av Sverige, Vättern ligger i en forkastningssenkning. Berggrunnen over de største delene av landet er dekket av tykke lag av kvartæravleiringer, morener og leirer og andre sedimenter som er avsatt under isen og i havet gjennom ulike tidsperioder; se blant annet Baltiske issjøen.
Kart
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.