Sveriges flagg og våpen

Det lille riksvåpenet er et kronet, blått skjold belagt med tre gylne kroner. Det er dette som i dag regnes som Sveriges riksvåpen. Det ble første gang brukt i 1364 av Albrecht av Mecklenburg både som konge- og riksvåpen, og har siden vært betraktet som landets egentlige våpen. Men det har trolig vært brukt tidligere som helgenvåpen for landets skytshelgen Erik den hellige (død ca. 1160). Under Kalmarunionen ble det betraktet som symbol for de tre forente rikene.

Det såkalte store riksvåpenet viser et blått skjold, firedelt av et gyllent kors. 1. og 4. felt er belagt med tre gylne kroner (ofte kalt «Svea rikes vapen»), 2. og 3. felt med Folkung-ættens gylne løve på en bunn av blå og hvite skråbjelker. Det siste var det svenske kongevåpenet fra 1200-tallet; ofte kalt «Göta rikes vapen». I hjerteskjoldet (i midten), som er delt, sitter det regjerende kongehusets familievåpen: i venstre felt Vasa-ættens våpen, et gyllent risknippe (svensk vase) på en bunn av skråbjelker i blått, sølv og svart; i høyre felt huset Bernadotte-Pontecorvos fyrstevåpen, i blått felt en sølv bro med tre spenn og to krenelerte tårn; over broen en gyllen ørn under stjernebildet Karlsvogna. Over hovedskjoldet en krone, som skjoldholdere to gylne løver, rundt skjoldet Serafimerordenens insignier; det hele under et våpentelt bestående av en kronet, hermelinsfôret purpurkappe.

Våpenets hovedskjold skriver seg fra Karl Knutsson Bonde (1448). Sin nåværende form fikk våpenet 1908.