medier i Sverige

Den eldste forløper for svensk dagspresse var Ordinari Post Tijdender. Den startet i 1645 som offisielt informasjonsorgan og under navnet Post-och Inrikes Tidningar. Avisen ble etter hvert omdannet til et kunngjøringsblad i Sverige.

Dagsavisen oppstod imidlertid først etter innføringen av trykkefriheten i 1766. I Stockholm ble det avisen Dagligt allehanda etablert i 1769. I andre byer ble det også grunnlagt dagsaviser. Den eldste avisen som fortsatt utkommer er Norrköpings Tidningar, som først utkom i 1758.

I 1830 kom det uavhengige opposisjons- og nyhetsorganet Aftonbladet. Aftonbladet var i opposisjon mot kongen og var den gang ansett som en liberal avis. I dets fotspor fulgte Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning med sin første utgivelse i 1832. I 1864 utkom Sveriges første moderne avis, Dagens Nyheter. Den var lagt opp som en billigere avis etter mønster av den britiske penny press og åpnet dermed en ny utviklingslinje. Den ble ytterligere markert da Stockholms-Tidningen utkom i 1889, en bevisst populær avis for de store lesergruppene folkeopplysningen hadde skapt. I denne perioden kom også den sosialdemokratiske presse i gang, først utkom i 1889 Social-Demokraten i Stockholm. Senere kom i rask rekkefølge flere store lokalaviser, som Arbetet i Malmö fra 1887, og Ny Tid i Göteborg fra 1892. Et kommunistisk organ, Ny dag, kom til i 1930.

I løpet av første halvdel av 1900-tallet vokste svensk presse til å bli en av de redaksjonelt og teknisk mest differensierte i verden. Men fra omkring 1945 begynte nye utviklingstendenser å gjøre seg gjeldende. De hadde dels sitt opphav i den utpreget populære middagsavisen Expressen. Den ble startet i Stockholm i 1944 av Carl-Adam Nycop og Ivar Olof Harrie med tanke på massesalg over store deler av Sverige. I tillegg kom Göteborgs-Posten, som alt fra 1926 under ledelse av Harry Hjörne hadde innledet en ekspansjon bygd på utstrakt bruk av lokale reportasjer og effektiv distribusjon i det sørvestre Sverige.

Konkurransen fra storaviser av denne typen og stadig økende produksjonskostnader førte fra 1950-årene til økende eierkonsentrasjon og til at mange aviser måtte begrense antall utgivelser. Fra 1951 til 1969 sank antallet aviser som kom ut med minst tre utgaver i uken fra 179 til 106. Særlig gikk det ut over mindre blader i områder med flere aviser. Som en reaksjon mot avisdød og økende konsentrasjon, ble det i 1971 innført statlig pressestøtte til aviser som ikke stod sterkt nok i markedet. Sett under ett, hadde svensk presse i hele etterkrigstiden et svært høyt opplag i forhold til folketallet, og redaksjonelt og teknisk har svenske aviser vært banebrytere for hele Norden. Stockholmsavisen Expressen gikk for eksempel foran som løssalgsavis i tabloidformat og oppnådde i 1970- og 1980-årene svært høye opplagstall, i 1987 var opplaget oppe i 571 000. Fra 1990-årene har imidlertid opplagstallene for svenske dagsaviser samlet falt betydelig, og Expressen er blant dem som har mistet flest kjøpere.

Det utkom i 2004 i alt 84 aviser med fire eller flere utgivelsesdager i uken, og de hadde da et samlet opplag på ca. 3,65 mill. eksemplarer. De største stockholmsavisene er løssalgsavisene Aftonbladet (opplag 2005: ca. 429 000), Expressen (opplag 2005: ca. 340 000), samt abonnementsavisene Dagens Nyheter (2005: 363 000) og Svenska Dagbladet (ca. 187 000). Dagens Nyheter og Expressen utgis av det Bonnier-eide selskapet Tidnings AB Marieberg, mens Aftonbladet og Svenska Dagbladet eies av den norske Schibstedgruppen. Andre viktige aviser er Dagens Industri, Göteborgs-Posten og Malmö-avisen Sydsvenska Dagbladet.

I tillegg til de tradisjonelle avisene kommer gratisavisen Metro, grunnlagt 1995, som kommer ut i Stockholm, Göteborg, Skåne og i en riksutgave. Den distribueres på buss-, jernbane- og T-banestasjoner. Den ble startet av Kinnevik-selskapet MTG, utgis fra 2000 av Metro International SA, eid av MTG. Den reklamefinansierte avisen er lettlest, har korte artikler og et lite format. Mesteparten av stoffet er hentet fra telegrambyråer som svenske TT. Opplaget har økt kraftig fra 2000 og fremover, i 2005 ble det trykket 320 000 eksemplarer av stockholmsutgaven, 630 000 av de fire utgavene til sammen.

Ukepressen, som i Sverige har stort omfang, utgjøres av familieblader, reportasjeblader og mer spesialiserte blader. Størst er ICA-Kuriren, Hemmets Journal, Allers og Året Runt.

Tidsskriftpressen hadde sin egentlige grunnleggingsperiode i frihetstiden fra 1718. De fleste publikasjoner som ble startet den gang, var såkalte lærde tidsskrifter som oftest fikk kort levetid. Også på 1900-tallet har tidsskriftpressen vært forholdsvis svak, mest kanskje fordi de ledende dagsaviser har lagt stor vekt på sin kulturreportasje. Blant de fremste allmenne tidsskrifter er Bonniers litterära magasin (BLM), som ble etablert i 1932, og Vi som først utkom i 1937.

• Radio og fjernsyn i Sverige
• Sveriges samtidshistorie

• Gustafsson, Karl Erik & Per Rydén, red.: Den svenska pressens historia, 2000-2003, 5 b.