Landskapsarkitekturen i Sverige strekker seg fra barokkens hagekunst på 1600-tallet til at landet i moderne tid har ligget i front og vært normsettende for miljøvennlige løsninger i storbyene.

I den svenske stormaktstiden på 1600-tallet nådde hagekunsten i Sverige opp på europeisk nivå. Dette skyldes arbeidene til Nicodemus Tessin den yngre for det kongelige sommerslottet, Drottningholm ved Mälaren. Det ble påbegynt i 1681 etter forbilde fra fransk barokk.

Fredrik Magnus Piper innførte den engelske landskapsstilen i Sverige med bl.a. Hagaparken i Stockholm, som ble påbegynt i 1781.

Blant grunnleggerne av moderne landskapsarkitektur i Sverige må Rudolf Abelin nevnes i første rekke. Hans anlegg var ofte holdt i et nyklassisistisk formspråk med stramt klipte vegetasjonsmasser, men med stor variasjonsrikdom. Norrvikens Trädgårder ved Båstad, anlagt fra 1906, er et enestående eksempel.

Gjennombruddet for modernismen markeres med storslått enkelhet i Skogskyrkogården i Stockholm. Den ble utbygd 1916–40 etter planer av arkitekten Gunnar Asplund. Den ble banebrytende for nye ideer om kirkegårdsanlegg, der kvalitetene i naturmiljøet skulle avgjøre utformingen.

I 1930- og 1940-årene ble det i Stockholm utviklet parksystem og grønnstruktur som dannet et internasjonalt forbilde for miljøvennlige storbyer. Sven Hermelin og andre var pionerer for et økologisk grunnsyn i planlegging og forming av landskapet, like ens for tilrettelegging av parker og utemiljø som sosiale fellesgoder i boligområder. Landskapsbehandlingen ved industri-, vannkraft- og veianlegg i Sverige ble langt på vei normsettende for andre land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.