Sverige – familie- og likestillingsspørsmål

Forfatteren og feministen Fredrika Bremer regnes som den svenske kvinnebevegelsens fremste pioner, og påvirket av hennes første bok Familien H*** (1830) ble lokale kvinneforeninger etablert. Tidskrift för Hemmet begynte å komme ut i 1859, som Nordens første kvinnesaksblad. Den første kvinnesaksforeningen, Fredrika Bremer-Förbundet, ble stiftet 1884 med Karin Sophie Adlersparre som drivende kraft. I 1886 ble den første faglige sammenslutningen for kvinner stiftet som en følge av at det i mange fagforeninger for menn var stor motvilje mot å ta kvinner med. I 1892 startet den første sosialdemokratiske kvinneforeningen, mens Kvinnornas Fackförbund ble opprettet i 1902, gikk inn i LO 1904 og ble oppløst 1909.

Med den reviderte grunnloven av 1809 ble det innført forbud mot at kvinner kunne inneha statlige embeter, et forbud som ikke ble opphevet før i 1923. I 1858 fikk ugifte kvinner rett til å søke om status som myndig. Gifte svenske kvinner fikk full råderett over egen inntekt og eiendom i 1874 og full myndighet i 1919 (som de siste i Norden). I 1870 fikk kvinner rett til å avlegge studenteksamen, og i 1873 ble universitetene i Uppsala og Lund åpnet for kvinner; den første kvinnelige legen ble uteksaminert 1888. I 1927 ble statsgymnasene åpnet for begge kjønn. Fra 1958 ble også presteembetene åpnet for kvinner.

Allerede kommunalloven av 1862 gav kvinner begrenset kommunal stemmerett. Lovforslag om stemmerett for kvinner ble reist første gang i 1884, men først etter 1900 vokste en bred stemmerettsbevegelse fram. I 1919 ble kvinner formelt tildelt full stemmerett, men det første valget ble først holdt i 1921. Ved det første riksdagsvalget der kvinner deltok (1921) ble fem kvinner valgt inn i Riksdagen.

Mot slutten av 1920-årene, da arbeidsløsheten var stor over hele Europa, ble det også i Sverige forsøkt å begrense gifte kvinners rett til arbeid, uten å lykkes, og i 1938 ble det lovfestet forbud mot å gi kvinner avskjed på grunn av ekteskap eller graviditet. I 1950- og 1960-årene pågikk en bred debatt om kjønnsroller og likestilling i Sverige der særlig Alva Myrdal og Eva Moberg (f. 1932) stod sentralt. Debatten fikk stor betydning for kampen for likestilling og likeverd i hele Norden.

I 1910 ble det innført forbud mot å formidle informasjon om familieplanlegging og salg eller omsetning av prevensjon, et forbud som først ble opphevet i 1939 etter påtrykk fra den ideelle organisasjonen Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU), som ble etablert i 1934 og har hatt stor betydning for spredning av prevensjonsmidler og for bedre seksuell opplysning i Sverige. 1938 ble abort avkriminalisert og en relativt restriktiv abortlov vedtatt. Etter flere revideringer av denne, ble det i 1975 innført selvbestemt abort. Seksualundervisning i skolen ble innført allerede i 1942 og gjort obligatorisk fra 1954.

Siden slutten av 1980-årene har likestillingsarbeidet i Sverige begynt å fokusere på begge kjønn, og i tillegg til den mer tradisjonelle kvinneforskningen har også forskning på menn, mannsroller og farskap fått stadig større plass innen akademia. I tillegg har det kommet en rekke radikale lovendringer som bedrer bl.a. fedres rettigheter, både på det økonomiske og juridiske plan. I 1995 (etter FNs kvinnekonferanse i Beijing) ble en nordisk konferanse om menn og maskulinitet holdt i Stockholm.

Sverige fikk sin første likestillingslov i 1991 - denne ble i 2009 avløst av en ny diskrimineringslov. Samme år ble et likestillingsombud opprettet. Foreldrepermisjonens varighet er 16 måneder, der hver forelder må ta minst 3 måneder (2016).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.