Sverige

Sverige er et av Europas fremste land innen vannkraftproduksjon. Bildet viser kraftlinjene som strekker seg gjennom de milevide skogområdene i Norrland.

Av /KF-arkiv ※.
Björkhöjden
En økende andel av Sveriges kraftproduksjon kommer fra vindparker. Bildet viser Statoils vindpark på Björkhöjden i Jämtland.
Av /SSVAB.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Sverige utmerker seg blant andre land i Europa ved å ha en svært allsidig blanding av energikilder til å dekke sitt energibehov. Landet utnytter både sine store vannfall og sine skogressurser til å skape fornybar energi, samtidig som en stor del av behovet også dekkes av kjernekraft.

Total tilførsel av primærenergi i 2021 var 2,04 exajoule (EJ) hvorav fossil energi, i form av oljeprodukter, kull og naturgass, utgjorde 24,5 prosent. De viktigste fornybare energikildene var bioenergi (28,5 prosent), vannkraft (12,5 prosent) og vind- og solenergi (6,3 prosent). Samlet forbruk av energi har endret seg lite de siste 30 årene, men andelen fornybar energi i energimiksen økte fra 24,8 prosent i 1990 til 47,3 prosent i 2021. Til sammenligning var andelen fornybar energi i Europa som helhet 18 prosent.

Per innbygger var energitilførselen 188 gigajoule (GJ), som er en nedgang fra 231 GJ i 1990. Energiøkonomisering og overgang til bruk av nye fornybare energikilder har ført til at Sveriges utslipp av klimagasser er blitt lave sammenlignet med andre industrialiserte land. I 2021 ble det sluppet ut 3,2 tonn CO₂/innbygger mot 6,1 tonn CO₂/innbygger i 1990. I Europa som helhet var utslippet 5 tonn CO₂/innbygger i 2021.

Elektrisitetsforsyningen er basert på den samme allsidige blandingen av primære energibærere. Av en samlet produksjon av elektrisk energi i 2021 på 168 TWh bidro vannkraft med 71 TWh, kjernekraft med 52,7 TWh og vindkraft med 27 TWh. 9,5 TWh kom fra konvensjonelle varmekraftverk, for det meste fyrt med skogsvirke. Fornybarandelen i kraftmiksen er 68 prosent mot 41 prosent i Europa som helhet. Kun 0,6 prosent av kraftproduksjonen er basert på bruk av fossile energikilder.

Sverige er tilknyttet Nord Pool ASA, den nordiske elektrisitetsbørsen, som blant annet innebærer fri handel med kraft mellom aktørene i kraftmarkedet i Norden, og ACER som regulerer kraftmarkedet i EU. Statkraft er en stor aktør på det svenske energimarkedet, og eier et stort antall vannkraftverk og vindparker.

Bioenergi

Oljeveksten raps brukes til framstilling av biodiesel.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sverige har over lengre tid satset bevisst på sine store skogressurser i energiforsyningen. Nær en tredel av den totale energitilførselen kommer i dag fra biologisk materiale. Biobrensel fra skogen brukes framfor alt i energikrevende prosesser i industrien og i fjernvarmenettet, og bidrar til elektrisitetsforsyningen gjennom biofyrte kraftvarmeverk.

Sverige har også et betydelig innslag av biodrivstoff (etanol og biodiesel) og biogass i transportsektoren. I 2017 var andelen av drivstoff med biologisk opprinnelse cirka 20 prosent. Biodrivstoff framstilles i hovedsak av importerte råvarer, mens biogass kommer fra kommunale renseanlegg og husholdningsavfall.

Kjernekraft

Forsmark
Forsmark kjernekraftverk. Fortsatt kommer halvparten av Sveriges elektrisitetsproduksjon fra kjernekraftverk, men andelen er synkende.

Sverige har ligget i fremste rekke når det gjelder kjernekraftteknologi, men bruk av kjernekraft er nå omstridt. Etter en folkeavstemning i 1980 besluttet Riksdagen at alle kjernereaktorer skulle være stengt innen 2010. Beslutningen ble opphevet i 1997, og i dag produseres det kjernekraft ved seks reaktorer i Ringhals, Forsmark og Oskarshamn. Barsebäck ble nedstengt i 2005.

Vannkraft

Til forskjell fra Norge har Sverige ikke de store fallhøydene som trengs for høytrykkskraftverk, og heller ikke de samme muligheter for magasinering. I stedet utnyttes vannføringen i de store elvene, særlig i Norrland, i en rekke store elvekraftverk.

Sveriges største vannkraftverk

Laxede
Luleälven er Sveriges kraftrikeste elv. Laxede kraftverk ble bygd i 1962.
Av /Riksantikvarieämbetet.
Lisens: CC BY 2.5 SE
Kraftverk Vassdrag Effekt (MW)
Harsprånget Luleälven 830
Stornorrfors Umeälven 591
Messaure Luleälven 452
Porjus Luleälven 440
Letsi Luleälven 440
Ligga Luleälven 343
Vietas Luleälven 325
Ritsem Luleälven 320
Trängslet Dalälven 300

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg