Faktaboks

Administrasjonssenter
Svelvik
Fylke
Vestfold
Innbyggertall
6 685 (2019)
Landareal
56 km²
Høyeste fjell
Seteråsen (396 moh.)
Innbyggernavn
svelviking
Kommunenummer
0711 (fram til 2020)

Kommunevåpen

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Svelvik

Svelvik sentrum sett fra Verket på østsiden av Drammensfjorden, med Svelvik kirke. Kirken er fra 1859 og bygd i nygotisk stil med romanske buer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Svelvik var en kommune i Vestfold fylke. Den ble i 2020 slått sammen med Drammen og Nedre Eiker til Drammen kommune. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.

Svelvik ligger på vestsiden av Drammensfjorden. Den tidligere kommunen grenset mot Buskerud i nord og øst og strakk seg fra Tørkopp ved Drammensfjorden i nord til Berger nær grensen til Sande i sør.

Svelvik ble dannet i 1845 ved utskillelse som ladested fra daværende Strømm kommune. I 1964 ble Svelvik slått sammen med Strømm kommune igjen, til den nye Svelvik kommune. Den delen av Berger som lå i Sande, ble overført til Svelvik i 1966.

Natur

Terrenget i den tidligere kommunen stiger bratt opp fra Drammensfjorden. Berggrunnen består av Oslofeltets dypbergarter (drammensgranitt). I vest danner en markert sprekkdannelse grensen mot Sande. Det er forholdsvis lite løsmasser, og det vesentligste forekommer langs fjorden. Der finner man jordbruksområdene, ellers er det skogkledde åser med bratte sider og høyder opp til 396 meter over havet (Sæteråsen).

Tvers over Drammensfjorden, ved tettstedet Svelvik, går en stor endemorene fra siste istid, Svelvikmorenen. Denne stenger nesten hele Drammensfjorden. Mellom Svelvik og Verket i Hurum, danner Svelvikstrømmen et smalt sund på 200 meter. Det er sterk strøm i sundet, opptil fem knop, og renner for skipstrafikken må stadig mudres opp.

Våtmarksområdet Grunnane naturreservat, som ble etablert i 1981, omfatter nesten 2891 mål, hvorav 98 prosent er vannareal. Til sammen er det observert mer enn 130 fuglearter i naturreservatet, som har et eget fugletårn.

Bosetning

Bosetningen i i den tidligere kommunen er konsentrert til kystområdene der tettstedene Svelvik (3975 innbyggere i 2018, hvorav 131 i Hurum) og Berger (1111 innbyggere) har hovedtyngden av innbyggerne. Tettstedet Svelvik fikk tilbake sin bystatus i 1998. Bebyggelsen i Svelvik var fram til 1950-årene konsentrert langs en hovedgate som gikk parallelt med fjorden, senere boligbygging har funnet sted vest for den gamle bebyggelsen. I perioden 2000–2015 hadde kommunen en befolkningsvekst på 5 prosent, mot 14 prosent i fylket som helhet. Av vestfoldkommunene hadde bare Lardal en svakere befolkningsvekst i denne perioden.

Næringsliv

I 2014 var den prosentvise andelen av den totale sysselsettingen i kommunen i de største næringene som følger:

  • industri 24,4 prosent
  • helse og sosialtjenester 23,3 prosent
  • varehandel og motorvognreparasjon 9,3 prosent
  • bygge- og anleggsvirksomhet 7,4 prosent

Viktigste industribransjer er verkstedindustri, særlig maskinindustri og produksjon av mineralske produkter (gipsplateproduksjon). Norgips, som er blant de ledende leverandørene av byggevarer i det norske og svenske markedet, har hovedkontor og fabrikk i Svelvik. Gips leveres av skip til fabrikken. Juve Pukkverk AS har en utskipingshavn for sand og singel. Vassdraget fra Blindevatnet og sørover til Berger er utbygd med mindre kraftverk.

Det vesentligste av jordbruksarealet utnyttes til åker og hagebruk.

I 2014 utgjorde utpendlere som andel av de sysselsatte med bosted i kommunen 64,8 prosent. De fleste utpendlere arbeider i Drammen.

Svelviksposten hadde i 2019 et opplag på 2176.

Samferdsel

Fylkesveg 319 Drammen–Sande går gjennom den tidligere kommunen langs Drammensfjorden/Sandebukta, men utenfor selve Svelvik sentrum. Over Svelvikstrømmen fra Svelvik til Verket i Hurum kommune går Norges korteste bilfergerute (184 meter).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Svelvik hørte til Sør-Øst politidistrikt, Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Drammensregionen sammen med Drammen, Nedre Eiker, Sande og Øvre Eiker.

Svelvik kommune tilsvarte soknet Svelvik i Nord-Jarlsberg prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Svelvik til Jarlsberg fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Delområder og grunnkretser i Svelvik

For statistiske formål var Svelvik kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 14 grunnkretser:

  • Berger: Berger, Berger gård, Bergeråsen, Sand
  • Svelvik: Høien, Eik/Skjønheim, Grunden, Tømmeråsen/Sverstad, Juveområdet, Søndre Svelvik, Nordre Svelvik
  • Nesbygda: Hella/Tangen, Tangen/Skjæret, Tørkopområdet

Historikk og kultur

Svelvik er kjent fra seilskutetiden på 1800-tallet, da byen var uthavn for Drammen. I 1801 var folketallet 615 – større enn datidens Sandefjord med 373. Svelvik Museum har eget Elias Kræmmer-værelse; forfatteren og forretningsmannen Elias Kræmmer (Anthon B. Nilsen) ble født i Svelvik. Også skuespilleren og sangeren Lalla Carlsen er født i Svelvik. Svelvik kirke, som er en langkirke i teglstein, ble bygd i 1859 i nygotisk stil med romanske buer. Kirken erstattet en middelalderkirke som ble revet i 1856, og som stod på samme sted.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1964) viste en Neptungaffel i gull på rød bunn, og markerte Svelviks tilknytning til sjøfart samtidig som det gir assosiasjon til ålefiskets lystergaffel.

Kart

Svelvik

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eier, Sigfred L.: Strømms historie, 1951.
  • Eier, Sigfred L.: Svelviks historie, 1945.
  • Roll-Hansen, Hege, red.: Svelvik 1945–1995, 1995.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg