De eldste spor etter mennesker i Sveits er fra boplasser i huler og skriver seg fra Moustérien-perioden. Råmaterialet for redskapene har vært lokale bergarter. Trekullrester fra et ildsted i en slik hule er ca. 50 000 år gamle.

Fra Magdalénien-perioden er funnet åpne boplasser etter reinjegere. Funnsteder fra mesolittisk tid er relativt hyppige. Fra neolittisk tid satte Rössen-kulturen sitt preg på Nord-Sveits, mens Cortaillod-kulturen fantes i de sentrale og vestlige deler av landet. Cortaillod-kulturen har fått navn etter et funnsted ved Neuchâtel-sjøen (se pælebygninger) og dateres til 3000–2500 f.Kr. Den ble etterfulgt av Horgen-kulturen, der keramikken av spannformet type viser likhet med megalittiske kulturer i Frankrike. I Nord-Sveits ble Horgen-kulturen avløst av en snorkeramisk gruppe.

I bronsealderen, som startet ca. 1800 f.Kr., viser gjenstandstypene kontakt med områder i vest, nord og øst. Både gravfunn og boplassfunn er det mange av. I enkelte fuktige områder er bevart rester av hus med flettverksvegger som har vært leirklinte. Det er også bevart organiske rester som frø og korn til ulike mat- og nyttevekster. Dette gir et godt bilde av det daglige ervervslivet. Åker- og februk har dannet basis for de ulike kulturgruppene i landet.

Ved slutten av bronsealderen kan fire ulike grupper etterspores. En forverring av klimaet på 700-tallet f.Kr. kan ha ført til avfolking av enkelte av landsbyene langs innsjøene. Ved slutten av bronsealderen hadde det nordøstlige Sveits nær tilknytning til Sør-Tyskland, mens Vest-Sveits stod i forbindelse med Øst-Frankrike. Trolig var befolkningen på denne tiden keltere. I hvert fall er de rikt utstyrte gravene av keltisk type. De døde ble gravlagt i en vogn med gullsmykker og importgjenstander fra middelhavsområdet. Vogngravene vitner om en lagdeling av samfunnet.

Flere steder er det påvist befestede anlegg. Byene har ligget på høydedrag med voller rundt. Funnstedet La Tène har gitt navn til en hel epoke og kulturkrets. Fra 100-tallet og 1. årh. f.Kr. fremstilte kelterne, som var dyktige håndverkere og kunstnere, glassmykker i hjemlige verksteder. Fra denne tiden startet de også – under gresk innflytelse – å prege mynt. Fra Zürich stammer et stort myntfunn på hele 80 kg.

Ved Caesars erobring av Gallia 58–50 f.Kr. kom Sveits under romersk herredømme. Romerne gav landet navnet c, etter helvetiernes stamme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.