Kronologisk oversikt over de viktigste hendelsene i Sveits' historie fra menneskets opprinnelse og frem til i dag.

Historisk oversikt

År Hendelse
Rundt 300 000 før vår tidsregning (fvt.) Første funn etter protomennesker i Sveits stammer fra denne perioden. Blant annet en steinøks, laget av homo erectus, oppdaget i Pratteln, Basel-Landschaft kanton.
Rundt 70 000-40 000 fvt. Neandertalere var bosatt i Sveits. Funn fra grotter i Neuchâtel og Appenzell tyder på langsiktig bosetning. Etter denne tiden ble hva som nå er Sveits dekket av isbreer eller permafrost.
Rundt 8000 fvt. De første tegn på befolkning i nåtidens Sveits, etter slutten på siste istid.
5000-500 fvt. Utbredt bosetning i pålehus over innsjøer og sumper preget det tidlige jordbruket i nåtidens Sveits.
Rundt 750–500 fvt. Hallstatt-kulturen (eldre jernalder), etter det viktige funnstedet Hallstatt nær Salzburg.
Rundt 450–50 fvt. La Tenè-kulturen overtok for Hallstatt-kulturen i alpeområdene. Helvetierne (som har gitt Sveits dets latinske, og fortsatt ofte brukte navn, Helvetia) innvandret, sammen med andre keltiske folkegrupper.
58 fvt. Helvetierne ble stoppet fra å invadere dagens Sør-Frankrike av en romersk hær ledet av Julius Cæsar.
15 fvt. Romerske legioner ledet av Tiberius og Drusus invaderte dagens Sveits og la det sveitsiske høylandet under romersk kontroll.
401 Romersk kontroll kollapset etter at den romerske hærføreren Stilicho reiste gjennom de sveitsiske provinsene av Romerriket og tok med seg militærgarnisonene i et forsøk på å slå tilbake den gotiske styrken i Romerriket ledet av Alarik.
400–500 De germanske stammene alemannere bosatte seg i nordøstlige deler av nåværende Sveits, burgunderne i sørvest. Områdene, som gradvis hadde blitt latinisert under romersk kontroll, ble nå delt inn i de tre språksfærene som eksisterer opp til i dag. Allemanniske områder snakker i dag sveitsertysk, burgundiske områder fransk og gjenværende områder italiensk og det sveitsiske latinske språket romansch.
500–900 Sveitsiske områder under frankisk kontroll.
962 Otto 1 ble kronet av paven som den første keiser av det tysk-romerske riket, og overtok med dette overhøyhet over sveitsiske områder fra det tidligere frankerriket.
Tidlig på 1200-tallet Skogsbygdene (på tysk Waldstätte) i dalførene i dagens sentrale Sveits ble gjort til riksfrie undersåtter av keiserne av det tysk-romerske riket. Dette betydde at de ikke hadde noen føydale lensherrer over seg, bortsett fra keiseren selv.
1291 Skogsbygdene Uri, Schwyz og Unterwalden dannet den første sveitsiske konføderasjonen. Det såkalte edsforbundet ble dannet for å forsvare seg mot press fra den habsburgske fyrstefamilien, som forsøkte å vinne kontroll over hele Alpe-regionen.
1351–1353 Allianser mellom seks sveitsiske kantoner (Luzern (i 1332), Uri, Schwyz, Unterwalden, Zug og Glarus) og de to riksbyene Zurich og Bern utvidet kraftig edsforbundet.
1386 Konføderasjonen beseiret og drepte den habsburgske hertug Leopold 3 av Østerrike i slaget ved Sempach. Seieren i slaget førte til at det tidligere løse edsforbundet ble betydelig sterkere og mer koordinert.
1436 Ti-tingsforsbundet (Zehngerichtenbund) ble opprettet. Sammen med gudshusforbundet (Gotteshausbund, opprettet i 1367) og det grå forbund (Grauer Bund, 1395) i nåværende Graubünden kanton, ble de en uavhengig fristat. Den såkalte tre forbunds fristat (Freistaat der Drei Bunde) var tett alliert med den sveitsiske konføderasjonen i århundrer.
1440–1446 Gamle Zürich-krigen. Borgerkrig mellom Zürich og de andre sju kantonene i det sveitsiske edsforbundet. Krigen dreide seg om hvem som skulle overta kontrollen over grevskapet Toggenburg, etter at den siste greven døde barnløs. Krigen hadde ingen klar vinner, men Zürich brøt sin allianse med habsburgerne og ble tatt tilbake inn i edsforbundet.
1474–1477 Burgunderkrigen mellom hertugen av Burgund og det sveitsiske edsforbund og dets allierte. Edsforbundet kom seirende ut av konflikten, som endte med hertug Karl den djerves død ved slaget i Nancy i 1477. Med ham døde hertugene av Burgund ut og dets territorium ble fordelt mellom europeiske makter. Edsforbundets seier over en av de sterkeste militærmaktene i Europa ga dem en enorm prestisje og respekt for deres militærkunst fra andre makter. I århundrene som fulgte var sveitsiske leiesoldater høyt ettertraktet på europeiske slagmarker. Sveitserne vant også kantonene Solothurn og Fribourg.
1499 Swaberkrigen, den siste direkte konflikten mellom habsburger-familien og edsforbundet ble vunnet av sveitserne. Som et resultat av seieren fikk de sterkt utvidede retter og skattefrihet innad i det tysk-romerske rike. Det sveitsiske edsforbundet var fra nå av de facto uavhengig.
1501 Kantonene Basel og Schaffhausen ble med i edsforbundet.
1513 Kantonen Appenzell ble med som det trettende og siste fullverdige medlemmet av edsforbundet.
1515 Slaget ved Marignano mot kong Frans 1 av Frankrike. Sveitserne tapte slaget, og med det også ryktet om sveitsiske pikenerers uslåelighet i strid opparbeidet siden krigen mot Brabant førti år før. Siden slaget har ikke Sveits vært militært aktiv utenfor egne grenser, bortsett fra som leiesoldater for andre makter.
1522 Presten Ulrich Zwingli brakte reformasjonen til Zürich. Kantonene Basel, Bern, Schaffhausen og rundt halve Appenzell og Glarus ble også protestantiske.
1529–1531 Kapell-krigene: Borgerkriger mellom protestantiske Zürich og en koalisjon katolske kantoner endte med seier for katolikkene og Zwinglis død på slagmarken. Edsforbundet innførte som den første europeiske staten begrenset religionsfrihet.
1541 Geneve ble protestantisk republikk under Jean Calvin. Byen ble assosiert med de protestantiske kantonene i edsforbundet.
1564 Kantonen Glarus unngikk en religiøs krig etter at en katolsk allianse mislyktes i sine invasjonsplaner. Kantonen fikk to rådsforsamlinger, en katolsk og en protestantisk.
1584 Kantonen Appenzeller ble delt i to: Katolske Appenzell Innerhoden og protestantiske Appenzell Ausserhoden. De religiøse frontene stabiliserte seg i Sveits, blant annet ved at de to religiøse fraksjonene allierte seg med makter utenfor landets grenser.
1648 Westfalerfreden: Det sveitsiske edsforbundet, som holdt seg nøytralt under trettiårskrigen, fikk aksept fra stormaktene om at de ikke lenger ligger under det tysk-romerske rikets overhøyhet. De ble nå anerkjent av stormaktene som selvstendige.
1798 Napoleon invaderte edsforbundet og oppløste det, etter at leilendinger gjorde opprør. Den helvetiske republikk, en fransk vasallstat, ble dannet.
1803 En borgerkrig mellom konservative og tilhengere av den helvetiske republikken ble løst etter fransk mekling. Sentralstyre ble redusert og seks nye kantoner (Aargau, Graubünden, Sankt Gallen, Thurgau, Ticino og Vaud) ble etablert.
1815 Wienerkongressen anerkjente Sveits som nøytral selvstendig makt, og opphøyde Geneve, Neuchâtel og Valais til kantonstatus.
1830 Reformbølge etter den franske 1830-revolusjonen tvang gjennom demokratiske reformer av kantonene.
1847 Sonderbund-krigen endte med seier for konføderasjonens styrker over sju katolske kantoner som hadde dannet en separat blokk (Sonderbund) for å stoppe sentraliseringsreformer i landet.
1848 Ny grunnlov i Sveits styrket sentralmakten på bekostning av selvstyre i kantonene.
1862 Den sveitsiske storbanken UBS har sin opprinnelse i opprettelsen av banken i Winterthur og (i 1863) Toggenburger bank.
1863 Røde Kors ble opprettet av Henri Dunant, med hovedsete i Geneve.
1877 En revidert grunnlov innførte utvidet rett til folkeavstemninger.
1914–1918 Første verdenskrig. Sveits var nøytralt.
1918 Generalstreik ledet til innføring av forholdstallsvalg til nasjonalrådet. Dette førte til slutten på de liberales dominans over sveitsisk politikk, og et gjennombrudd for sosialdemokrater.
1920 Folkeforbundet ble opprettet med hovedkvarter i Geneve. Sveits ble medlem.
1939-1945 Andre verdenskrig. Sveits var nøytralt, og både fluktvei for flyktninger fra tysk krigføring og økonomisk partner med landet, spesielt innen banktjenester.
1960 Sveits var med på opprettelsen av frihandelsområdet EFTA.
1971 Kvinner fikk stemmerett på føderalt nivå.
1979 De franskspråklige delene av kantonen Bern ble skilt ut som kantonen Jura.
1991 Et vedtak fra den føderale høyesteretten førte til at delkantonen Appenzell Innerhoden ble nødt til å akseptere stemmerett for kvinner. Sveits har fra nå full stemmerett for kvinner på alle nivå.
1992 EØS-avtalen mellom EFTA og EF ble forkastet i en sveitsisk folkeavstemning.
1998 Sveitsiske banker inngikk avtale med jødiske organisasjoner om å betale ut milliarder av kroner i erstatning for blant annet å ha holdt tilbake penger fra familiene til Holocaust-offer.
2000 Bilaterale avtaler mellom Sveits og EU ble godkjent i folkeavstemning.
2002 Sveits ble medlem av Forente Nasjoner (FN).
2003 Partisammensetningen i den sveitsiske regjeringen, føderalrådet, ble endret for første gang siden 1959. Grunnen var framgangen for det høyrepopulistiske sveitsiske folkeparti (SVP), som dette året ble det største partiet i nasjonalrådet.
2005 Sveits ble med i Schengen-samarbeidet for passfrihet i Europa.
2006 En folkeavstemning innførte en av de strengeste flyktningelovene i Europa.
2009 Sveitsiske banker ble kraftig rammet av den internasjonale bankkrisen, og store reformer ble innført. Dette førte blant annet til kraftig minsking av muligheten til bankhemmelighold og adgang til å bruke sveitsiske banker til å unndra skatt.
2009 En folkeavstemning innførte forbud mot bygging av nye minareter i Sveits.
2011 Sveitsiske franc ble knyttet til euro.
2014 En folkeavstemning stemte for å gjeninnføre strenge kvoter for innvandring fra EU-land, noe som førte til et brudd i avtaler med EU.
2015 Sveitsiske franc er ikke lenger knyttet til verdien på euro, og stiger raskt i verdi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg