De eldste spor etter mennesker i Sveits er fra boplasser i huler og skriver seg fra Moustérien-perioden. Råmaterialet for redskapene har vært lokale bergarter. Trekullrester fra et ildsted i en slik hule er ca. 50 000 år gamle.
Fra Magdalénien-perioden er funnet åpne boplasser etter reinjegere. Funnsteder fra mesolittisk tid er relativt hyppige. Fra neolittisk tid satte Rössen-kulturen sitt preg på Nord-Sveits, mens Cortaillod-kulturen fantes i de sentrale og vestlige deler av landet. Cortaillod-kulturen har fått navn etter et funnsted ved Neuchâtel-sjøen (se pælebygninger) og dateres til 3000–2500 f.Kr. Den ble etterfulgt av Horgen-kulturen, der keramikken av spannformet type viser likhet med megalittiske kulturer i Frankrike. I Nord-Sveits ble Horgen-kulturen avløst av en snorkeramisk gruppe.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.