Sveits' nasjonalflagg
Det sveitsiske ansjonalflagg er en kvadratisk rød duk med et likearmet hvitt kors. Hver side har 32 enheter, korsarmenes bredde er 6 enheter og lengden 7 enheter, og avstanden fra korsets ender til sidene er 6 enheter. Det ble innført i 1841. Landet har også et orlogs- og handelsflagg til sjøs, innført i 1882. Det er som nasjonalflagget, men rektangulært med proporsjonene 2:3.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: Gnu FDL
Sveits' riksvåpen
Våpenet ble innført av den sveitsiske riksdagen i 1815 og ble stadfestet i konføderasjonens grunnlov av 1848 og av Forbundsrådet i 1889.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: Gnu FDL

Sveits' flagg er en kvadratisk rød duk belagt med et svevende hvitt, gresk kors. Flagget er kjent brukt siden midten av 1300-tallet. Dets nåværende form ble bestemt av Forbundsforsamlingen (parlamemtet) 12. november 1889. Da ble det hvite korset både i flagget og våpenet beskrevet som frittstående, med korsarmene en sjettedel lengre enn bredden.

Flagget kalles Schweizerfahne tysk, drapeau de la Suissefransk, bandiera svizzeraitaliensk og bandiera da la Svizraretoromansk. Det har vært brukt som felttegn siden middelalderen, men ble nasjonalflagg under Napoleonskrigene.

Statsvåpenet

Våpenet viser et svevende sølvkors på rød bunn. Våpenet med forbundsflagget i et skjold ble vedtatt i 1815 av Riksdagen i den sveitsiske konføderasjon, som gjenoppsto etter Napoleonskrigene. Frankrike okkuperte landet og opprettet Den helvetiske republikk, som varte fra 1798 til 1814, da Wienerkongressen anerkjente landets selvstendighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg