Sveits' samtidshistorie er landets historie fra 1990-årene og frem til i dag. Siden 1992 har Sveits sluttet seg til flere internasjonale organer, noe landet tidligere har vært svært restriktivt til. Sveits har likevel opprettholdt en streng nøytralitetspolitikk, og er ikke medlem av EU. Hovedsetet for en rekke internasjonale organisasjoner er plassert i Sveits, noe som er et resultat av den konsekvente nøytralitetspolitikken.

På 2000-tallet ble innvandrings- og asylpolitikken strammet inn, og Sveits har en av verdens strengeste regler for statsborgerskap. Befolkningen i Sveits nyter godt av en av verdens høyeste levestandarder.

Etter at et flertall i en folkeavstemning i 1992 sa ja til at landet sluttet seg til samarbeidet i Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet (IMF), søkte regjeringen også om sveitsisk medlemskap i EU. Som EFTA-land var Sveits med på å forhandle frem avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), et skritt på veien mot fullt EU-medlemskap. Da det i folkeavstemning ble flertall mot ratifikasjon av avtalen, la landet EU-medlemskapssøknaden til side. Det var de tysk- og italiensktalende som hadde stemt nei; flertallet i de fransktalendes kantoner stemte ja til EØS-avtalen.

Siden 1999 har Sveits og EU hatt en bilateral handelsavtale som senere er utvidet til flere virkeområder. I tråd med denne avtalen har sveitsisk bankvesen skjerpet kampen mot hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet. Sveits ble medlem av FN i 2002 etter en folkeavstemning. Etter en folkeavstemning i 2005 sluttet Sveits seg også til Schengen-samarbeidet.

Sveits har et betydelig innslag av importert arbeidskraft, totalt utgjør innvandrerbefolkningen om lag 20 prosent av innbyggerne (2006). Innvandrings- og flyktningepolitikk har vært et svært omdiskutert tema for flere folkeavstemninger siden 1970-årene. I 2002 ble et forslag som ville innebære en av Europas mest restriktive asyllover forkastet med knappest mulig flertall. Men etter valgseieren til det høyreorienterte Sveitsisk Folkeparti (SVP) i 2003 ble innvandringspolitikken strammet til i flere omganger, og gjennom en folkeavstemning i 2004 valgte sveitserne å opprettholde en av verdens strengeste regler for statsborgerskap.

I tråd med den tettere tilknytningen til EU har Sveits imidlertid både tiltrådt Dublin-konvensjonen om samordnet behandling av asylsøkere og åpnet sitt arbeidsmarked for EU-borgere fra de nye, østlige medlemslandene, begrunnet med behovet for vekst i økonomien.

I 1990-årene opplevde Sveits en viss økonomisk tilbakegang og en periode med noe høyere arbeidsløshet – et problem som tidligere var ubetydelig. Landet har imidlertid overskudd på handelsbalansen og har en positiv betalingsbalanse, særlig som følge av den omfattende virksomheten i bankforretninger, assuranse og turisme.

Ved valget i 1999 ble den store vinneren det høyrepopulistiske Sveitsisk Folkeparti (SVP) og dets leder, mangemillionæren Christoph Blocher. SVP ble etter valget det nest største partiet i nasjonalforsamlingen.

Sosialdemokratene forble den største gruppen. SVP inntok førsteplassen ved valget i 2003, med 28 prosent av stemmene, og med den følge at partiet fikk trumfet gjennom sitt krav om å øke fra én til to plasser i regjeringen. Blocher truet med at SVP ellers ville gå ut av regjeringen, noe som ville ha brutt med styringsmodellen fra 1959, som går ut på at alle de store partiene deler på statsrådspostene.

Det høyrepopulistiske Sveitsisk Folkeparti (SVP) befestet sin posisjon som nasjonalforsamlingens største ved valget i 2007; det femte valget på rad hvor innvandrings- og EU-motstand gav partiet økende oppslutning, denne gang 29 prosent. Sosialdemokratene, som hadde markert seg som SVPs hovedmotstander, var nå blitt nest størst – og måtte notere størst tilbakegang, til 19 prosent.

Størst fremgang hadde det venstreorienterte miljøpartiet, men man lyktes i liten grad i å gjøre klimaendringer og smeltende alpebreer til et tema i valgkampen eller i samfunnsdebatten for øvrig. En rapport fra 2006 viste at breene er blitt mer enn halvert på 150 år, og at reduksjonen har økt fra 3 prosent per tiår i perioden 1850-1970 til 8 prosent i hvert av tiårene 1970-2000, noe som vekker bekymring i den økonomisk viktige turistnæringen. Likefullt var det de stadig nye innstramningstiltakene i innvandrings- og integreringspolitikken som preget samfunnsdebatten.

Valgkampen i 2007 ble betegnet som den mest grumsete i sveitsisk historie, med rasismeanklager, gateslagsmål og endog et etterspill i FN-sammenheng. Viden kjent ble SVPs valgplakat hvor tre «blendahvite» sauer sparker en gråsvart ut av det sveitsiske flagget de står på. I kjølvannet fulgte imidlertid også en strid innen SVP om ytringsformer og politisk kurs. Da frontfiguren Christoph Blocher måtte forlate sin post, trakk partiet seg fra regjeringen; et brudd med den langvarige praksisen hvor alle de store partiene deler på statsrådspostene. Bruddet varte i ett år, til desember 2008, da SVP-politikeren Ueli Maurer ble valgt inn i regjeringen.

I finanskrisens tidlige faser måtte også Sveits til med en større redningspakke overfor bankene – mens den internasjonale kampen mot skatteparadiser førte til at flere sveitsiske banker innførte reiseforbud for sine ansatte av frykt for arrestasjoner og avhør i andre land. Tilslutningen til Schengen-avtalen trådte i kraft i 2008, da Sveits som det 25. land i rekken nedla passkontrollen på sine grenser.

Sveits har flere år på rad skåret høyt på internasjonale målinger av levestandard, politisk åpenhet og økonomisk levedyktighet. På HDIs indeks for menneskelig utvikling i 2013 ble landet rangert som nummer 3 av i alt 187 land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.