Luftfartshistorien på Svalbard går tilbake til andre verdenskrig, da den tyske okkupasjonsmakten bygget en flystripe i Adventdalen. Denne flystripen var ikke spesielt egnet for transport, og ble derfor ikke benyttet etter at krigen var over. All transport til og fra Svalbard foregikk derfor med båt, med unntak av post, som fra 1950-tallet ble sluppet ned fra Flyvåpenets fly.
En hendelse i 1959 fikk fart i planene om en flyplass på Svalbard. Etter at en innbygger ble akutt syk og hadde behov for rask transport til sykehus på fastlandet, ble den gamle flystripa fra krigens dager ryddet og gjort operativ.
Både for Store Norske Spitsbergen Kulkompani og øvrige funksjoner på Svalbard så man behov for en bedret kommunikasjon med fastlandet – spesielt i vinterhalvåret da øya var lite tilgjengelig på grunn av islagte havner. 2. april 1959 startet Braathens SAFE rute til Svalbard, med avganger fra Bardufoss. Flygninger kunne bare gjennomføres i dagslys, da lys og annen infrastruktur ved flystripen var mangelfull.
SAS var inne på ruten i 1967–1968, men bortsett fra dette var det Braathens SAFE som dominerte trafikken fra Norge. Fra 1973 startet Aeroflot rute fra Moskva for de russiske arbeiderne i Barentsburg.
I 1973 startet man planene om bygging av en ny lufthavn på Hotellneset ved Longyearbyen. Dette skjedde i enighet med Sovjetunionen, som også hadde økende behov for rutetrafikk til øya.
Eksisterende terminal ble bygget i 2007.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.