Svalbard lufthavn, Longyear

Luftfartshistorien på Svalbard går tilbake til andre verdenskrig, da den tyske okkupasjonsmakten bygget en flystripe i Adventdalen. Denne flystripen var ikke spesielt egnet for transport, og ble derfor ikke benyttet etter at krigen var over. All transport til og fra Svalbard foregikk derfor med båt, med unntak av post, som fra 1950-tallet ble sluppet ned fra Flyvåpenets fly.

En hendelse i 1959 fikk fart i planene om en flyplass på Svalbard. Etter at en innbygger ble akutt syk og hadde behov for rask transport til sykehus på fastlandet, ble den gamle flystripa fra krigens dager ryddet og gjort operativ.

Både for Store Norske Spitsbergen Kulkompani og øvrige funksjoner på Svalbard så man behov for en bedret kommunikasjon med fastlandet – spesielt i vinterhalvåret da øya var lite tilgjengelig på grunn av islagte havner. 2. april 1959 startet Braathens SAFE rute til Svalbard, med avganger fra Bardufoss. Flygninger kunne bare gjennomføres i dagslys, da lys og annen infrastruktur ved flystripen var mangelfull.

SAS var inne på ruten i 1967–1968, men bortsett fra dette var det Braathens SAFE som dominerte trafikken fra Norge. Fra 1973 startet Aeroflot rute fra Moskva for de russiske arbeiderne i Barentsburg.

I 1973 startet man planene om bygging av en ny lufthavn på Hotellneset ved Longyearbyen. Dette skjedde i enighet med Sovjetunionen, som også hadde økende behov for rutetrafikk til øya.

Eksisterende terminal ble bygget i 2007.

Lufthavnen betjenes i dag av SAS Norge og Norwegian fra Norge. I tillegg opereres periodiske ruter fra Russland, samt et postfly som i dag betjenes av det polske flyselskapet SprintAir, to dager i uken.

I tillegg til flyrutene til fastlandet, er det også periodiske avganger med mindre fly og helikopter til Ny-Ålesund, samt til de russiske samfunnene i Barentsburg og Pyramiden.

August 2022 ble flyruten til Svea avviklet, etter at sveagruven ble lagt ned som følge av at området skulle tilbakeføres til naturen.

Svalbard lufthavn var inntil høsten 2017 registrert som internasjonal lufthavn, men ble da nedgradert til nasjonal. Bakgrunnen for nedgraderingen var, ifølge samferdselsdepartementet, at lufthavnen ikke var dimensjonert for internasjonal rutetrafikk, i henhold til eksisterende retningslinjer for hva som skal anses som en internasjonal lufthavn.

Svalbard inngår ikke i Schengen-avtalen, og det er derfor ordinær passkontroll ved innreise til Svalbard lufthavn, Longyear.

Svalbard lufthavn drives for det meste av strøm fra energiverket på Svalbard, som går på kull. Per 2019 utgjør lufthavnen 18 prosent av det totale miljøavtrykket fra Avinor, ifølge beregninger fra selskapet.

Lufthavnen i Longyearbyen satte derfor i gang overgang til fornybar energi, med en målsetning om halvering av utslippene i perioden 2020–2022. Imidlertid var ikke dette mulig, da koronapandemien og krigen i Ukraina reduserte tilgangen til miljøvennlig flydrivstoff.

Lufthavnen har allikevel igangsatt et større prosjekt som omfatter et større solcelleanlegg på lufthavnbygningene, samt at de vinteren 2020 igangsatte prosjekt for strøm fra vindkraft, med egne vindmøller. Avinors målsetning er at lufthavnen på lang sikt skal bli selvforsynt på elektrisk kraft.

• 10. oktober 1986 – Seks personer omkom da et Cessna 185 eid av Antarctax styrtet like etter avgang fra lufthavnen.
• 29. august 1996 – Et russisk TU-154M Tupolev fra Vnukovo Airlines var kraftig ute av kurs og styrtet på Operafjellet under innflyvning til lufthavnen. Flyet hadde 130 russiske og ukrainske gruvearbeidere med familiemedlemmer som passasjerer, samt en besetning på elleve. Alle 141 omkom i ulykken, som er den verste på norsk territorium.

• ICAO flyplasskode: ENSB
• IATA flyplasskode: LYR
• Betjening: AFIS (Aerodrome Flight Information Service)
• Rullebane (TODA): 2508/2560 meter
• Høyde: 26,8 meter over havet

• lufthavn
• samferdsel i Norge

• Avinor, Svalbard lufthavn, Longyear
• SAS
• Norwegian
• Store Norske Spitsbergen Kulkompani