Suzanne Valadon

Suzanne Valadon var en fransk maler og tegner. I løpet av sin karriere viste hun seg som en fremtredende utøver innen flere bevegelser og stiler, blant annet symbolisme, syntetisme og fauvisme. I 1894 ble hun den første kvinnelige kunstneren som ble godtatt i den nasjonale kunstforeningen Société Nationale des Beaux-Arts. Valadon arbeidet i sin ungdom som syerske og sirkusartist i Paris, og ble i tenårene også involvert i byens avantgardemiljø som modell for kunstnere som Pierre Puvis de Chavannes, Auguste Renoir, Edgar Degas og Henri de Toulouse-Lautrec. Atten år gammel fikk hun sønnen Maurice Utrillo i 1883, som også kom til å bli en kjent maler. Hun påbegynte sin egen kunstnerkarriere i årene som fulgte.

Valadon fikk aldri noen formell utdannelse og var i stor grad selvlært. Hun mottok i starten hovedsakelig impulser fra kunstnerne hun hadde vært modell for, samt fra Paul Gauguin og Pont-Aven-gruppen. Hennes maleri var preget av en presis og forenklet tegning, tydelige konturer og en kraftig og ren koloritt. Senere kom hun inn i en fauvistisk periode, hvor hun nærmet seg Henri Matisse, men hun beholdt hele tiden et egenartet uttrykk mens hennes karriere blomstret på 1910- og 20-tallet. Hun ble særlig kjent for sine intime portretter og frilynte aktbilder av kvinner. I tillegg malte hun en rekke stilleben og enkelte landskaper.