Suzanne Øgaard

I løpet av sine første år i Norge fikk Øgaard veiledning av Per Krohg, som også ble hennes lærer da hun begynte på Statens Kunstakademi, hvor hun gikk fra 1945 til 1947. Her fikk hun i tillegg undervisning av Jean Heiberg. I første halvdel av 1950-tallet fikk hun undervisning av Alexander Schultz her hjemme, før hun i 1955 reiste til Paris, og ble elev av André Lhote. Hun ble senere elev av Chrix Dahl da hun hospiterte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1958–1959.

På slutten av 1960-tallet kom det internasjonale kunstnerfellesskapet ved Atelier Nord i Oslo til å betyr mye for Suzanne Øgaards kunstneriske utvikling. Hun valgte dyptrykkgrafikk og utviklet et raffinert formspråk i sine fargeetsninger. Hun eksperimenterte også med metallgrafikk. Senere ble litografiet også en del av hennes grafiske vokabular. En frie og eksperiementelle holdning til grafikkmediet preget verkstedfelleskapet, og hadde tydelige forbindelser til Stanley William Hayters kreative holdning til mediet, noe Anne Breivik, initiativtaker og leder av verkstedfelleskapet, brakte med seg fra sitt opphold i Hayters Atelier 17 i Paris i 1965.

I 1975–1976 var Øgaard leder for Norske Grafikere. Hun ivret for grafikken og i 1979 tok hun initiativet til boken Harald Flor, Norske grafikere idag.

Øgaard arbeider har et assosiasjonsrik, abstrakt formspråk. Fargene er kraftige, og fungerer ofte i avgrensede felt i mer komplekse komposisjoner. Motivene viser en utviklet konsentrasjon om form, rytme og fargekontraster. I sine verk henvender Øgaard seg både til følelser og intellekt. I de komplekse komposisjonene baserer hun seg på Paul Cézannes ideer om en opprinnelig, essensiell sansning av naturen og dens grunnleggende former, som formidles gjennom et sett av regler som bidrar til disiplin og orden i motivene.

• Suzanne Øgaard i Norsk kunstnerleksikon

• Suzanne Øgaard i DigitaltMuseum

• Atelier Nord 25 år. Katalog, jubileumsutstilling 5.1.-4.3.1990. Høvikodden kunstsenter.
• Flor, Harald. Norske grafikere idag. Oslo: Tanum-Nordli, 1979.