Björk
Björk
Av /NTB Scanpix.
Den islandske komponisten Atli Heimir Sveinsson mottok Nordisk råds musikkpris i 1976.
.
Sigur Rós

Sigur Rós under en opptreden i Barcelona, Spania, 16. februar 2013.

Sigur Rós
Av /Shutterstock.

Island har et rikt musikkliv med sterke tradisjoner og stor sjangermessig bredde selv med en liten befolkning. Musikere som Björk (født i 1965) og Sigur Rós har oppnådd stor internasjonal popularitet og bidratt til Islands særegne plass på den internasjonale musikkscenen.

Folkemusikk

Islandsk folkemusikk er dokumentert fra middelalderen og har bevart flere arkaiske stiltrekk. En spesiell sangpraksis er tvísöngur, tvesang, det vil si tostemmig sang i kvintparalleller, med tradisjon helt tilbake til rundt år 1000. Av nyere dato er dansevisene (vikivakakvæði), som har fortellende tekster og framføres som vekselsang mellom en forsanger og kor. Videre finnes åndelige sanger og viser, legendeviser, episke og lyriske viser. De eneste kjente folkeinstrumentene er fiðla (fiolin) og langspil (langleik spilt med bue) som brukes til å akkompagnere sang.

Kunnskapen om folkemusikken ble styrket etter at Bjarni Thorsteinsson (1861–1938) i 1880-årene begynte med systematiske innsamlinger. Resultatet av hans arbeid forelå i årene 1906–1909 (Íslenzk Þjóðlög) og inneholder musikk fra de eldste håndskriftene, trykte kilder og opptegnet folkemusikk.

Kunstmusikk

Allerede på begynnelsen av 1100-tallet etablerte biskopen av Hólar, Jon Ogmundsson den hellige (1052–1121), en skole for kirkesang og diktning, og utnevnte en fransk prest som lærer. Fra 1200-tallet stammer et officium på rim (Officium Sancti Thorlaci) til minne om biskop Torlak (1133–1193).

Den første islandske sangboken (1589) og messeboken (1594) ble utformet etter danske forbilder. Messeboken var i bruk til slutten av 1800-tallet.

Sveinbjörn Sveinbjörnsson (1847–1927) var den første som viet seg helt til kunstmusikken, og til 1000-årsfesten for landnåmet i 1874 skrev han en kantate, hvorfra nasjonalhymnen Ó, guð vors lands er hentet. Etter ham fulgte flere komponister med spesiell interesse for vokalmusikk: Árni Thorsteinsson (1870–1962), Sigfús Einarsson (1877–1939), Friðrik Bjarnason (1880–1962), Björgvin Guðmundsson (1891–1961), Sigvaldi Kaldalóns (1881–1946) og Jón Leifs (1899–1968). Leifs forsøkte å skape en nasjonal musikk med tilknytning til islandsk folkemusikk. Ellers kan nevnes Páll Ísólfsson (1893–1974) og Bjarni Thorsteinsson (1861–1938).

Blant komponister som var påvirket av modernismen, kan nevnes Karl Otto Runólfsson (1900–1970) og Jón Thórarinsson (1917–2012, blant annet elev av Paul Hindemith). Folkloristiske trekk finnes hos for eksempel Hallgrímur Helgason (1914–1994), Jón Nordal (født i 1926), Jón Ásgeirsson (født i 1928) og Skúli Halldórsson (1914–2004).

I etterkrigstiden gjorde modernistiske tendenser seg gjeldende hos komponister som:

Elektronisk musikk hadde sine talsmenn i:

De viktigste komponistene etter år 2000 er Haukur Tómasson (født 1960), Anna Thorvaldsdottir (født 1977) og Daníel Bjarnason (født 1979).

Det første orkesteret ble grunnlagt i 1921 av Thórarinn Guðmundsson (1869-1949); Islands symfoniorkester (Sinfóníuhljómsveit Íslands) ble stiftet i 1956. Korsang og korpsmusikk er utbredt. Kor som Plýfónkórinn og Hamrahlíðarkórinn har vakt internasjonal oppmerksomhet.

Island har hatt egen operascene siden 1979. På nasjonalteateret i Reykjavík oppføres også operaer og operetter, og nasjonalteateret har også eget ballettkompani, grunnlagt 1973, og egen ballettskole.

Blant utøvere som har hevdet seg utenfor landets grenser finner man:

Pianister

  • Haraldur Sigurðsson
  • Árni Kristjánsson (1906–2003)
  • Rögnvaldur Sigurjónsson (1918–2004)
  • Gísli Magnússon (1929–2001)
  • Víkingur Ólafsson (født 1984)

Fiolinister

  • Björn Ólafsson (1917–1984)
  • Guðný Guðmundsdóttir (født 1948)
  • Rut Ingólfsdóttir

Cellister

Operasangere

  • Pétur Jónsson (1884 – 1956)
  • Stefán Islandi (1907–1994)
  • Ari Johnsen (1860–1927)
  • Maria Markan (1905–1995)
  • Einar Kristjánsson (1910-1966)
  • Magnus Jónsson
  • Guðrún Á. Símonar (1924–1988)
  • Kristinn Hallsson (1926–2007)
  • Sigriður Elin Magnúsdóttir
  • Guðmundur Jónsson (1920–2007)
  • Guðjón Óskarsson

Flere islandske komponister innen det kunstmusikalske feltet har mottatt Nordisk råds musikkpris: Atli Heimir Sveinsson (1976), Haflidi Hallgrímsson (1986), Haukur Tómasson (2004), Anna Thorvaldsdottir (2012) og Gyða Valtýsdóttir (2018). I tillegg kommer popartisten Björk Guðmundsdóttir (1997).

Populærmusikken

Island har et levende miljø når det gjelder rock og populærmusikk. Gruppen The Sugarcubes satte landet på det internasjonale popmusikkartet i slutten av 1980-årene, og i 1990-årene markerte vokalisten fra denne gruppen, Björk, seg som en særpreget soloartist. Fra slutten av 1990-årene har Sigur Rós vært et av de mest kjente bandene. Gruppen Mezzoforte har oppnådd stor internasjonal popularitet med sitt fusionpregede uttrykk med elementer fra jazz og pop.

Utdanning

I løpet av 1900-tallet utviklet musikkutdannelsen seg betydelig. Konservatoriet (grunnlagt 1930) og lærerhøyskolen i Reykjavík (grunnlagt i 1971) utdanner musikere og musikkpedagoger. Rundt om i landet er det ellers etablert musikkskoler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg