Sulpicia var en romersk poet. Hun er sannsynligvis den eneste kvinnelige dikteren fra den romerske antikken som det er bevart mer enn fragmenter av. Man regner med at hun ble født rundt år 40 fvt., uten at man kan vite hennes nøyaktige fødeår.

Hun var datter av den romerske advokaten Servius Sulpicius Rufus, og niese av Marcus Valerius Messalla Corvinus, som også var hennes verge. Messalla fungerte som mesen for en rekke romerske diktere, deriblant Ovid og Tibull. Sulpicia tilhørte dermed Romas øvre sosiale lag, samt en av de store litterære kretsene i perioden da Augustus var keiser i Romerriket.

Forfatterskap

Sulpicia skrev kjærlighetselegier, og hennes dikt og diktkretsen de inngår i er å finne i en bok som i dag gjerne går under navnet Appendix Tibulliana i det klassiske fagmiljøet, eller Det tibulliske etterskrift om man oversetter det direkte fra latin til norsk. Boken har fått dette navnet i moderne tid på bakgrunn av at den lenge ble sirkulert sammen med de to bøkene som inneholder diktene til den kjente kjærlighetselegikeren Tibull (cirka 55 – 19 fvt.).

Sulpicia skrev seks korte elegier (dikt 13 til 18 i Appendix Tibulliana) om sin kjærlighetsaffære med en ung mann som hun gir det greske navnet Cerinthus. Det var typisk for dikterne innen den romerske kjærlighetselegisjangeren å benytte greske pseudonymer for personen som er gjenstand for deres kjærlighet, og Cerinthus er også mest trolig et slikt pseudonym.

I tillegg til disse seks elegiene finnes fem elegier (dikt 8 til 12 i Appendix Tibulliana) som veksler mellom å omtale Sulpicia i tredjeperson og være skrevet av henne i førsteperson. Man kjenner ikke til forfatteren bak disse elegiene: noen forskere mener at Sulpicia er forfatteren bak også disse fem elegiene, mens noen mener at bare de to som er skrevet av henne i førsteperson faktisk er skrevet av Sulpicia. Andre mener at ingen av disse fem elegiene er skrevet av Sulpicia.

Sulpicias elegier henvender seg direkte og eksplisitt til mannen som er gjenstand for hennes begjær. Dette regnes for å stå i motsetning til tradisjonell romersk moral, spesielt med tanke på at Sulpicia var en kvinne av den romerske borgerstanden. Dette har bidratt til at noen forskere har ment at 'Sulpicia' er er pseudonym for en mannlig dikter, eller at elegiene ble skrevet i senere tid. En rådende oppfatning i dag er at i alle fall de seks elegiene nummerert som dikt 13 til 18 i Appendix Tibulliana er skrevet av den historiske Sulpicia selv.

Sulpicias dikt er oversatt til norsk av Henning Hagerup i essaysamlingen Vinternotater (Tiden Norsk Forlag 1998).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Laurel Fulkerson, A Literary Commentary on the Elegies of the Appendix Tibulliana, Oxford University Press 2017. Latinsk tekst med innledning og kommentarer.
  • Mathilde Skoie, Reading Sulpicia. Commentaries 1475-1990, Oxford University Press 2002.
  • Mathilde Skoie, 'Corpus Tibullianum. Book 3' i Barbara Gold (red.), A Companion to Roman Love Elegy, Wiley-Blackwell 2012.
  • Mathilde Skoie, 'The Woman' i Thea Selliaas Thorsen (red.), The Cambridge Companion to Latin Love Elegy, Cambridge University Press 2013.
  • Oxford Classical Dictionary: 'Sulpicia' av Laurel Fulkerson

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg