Studiemøtet elektronikk og data var en stiftelse som har vært sentral i det norske fagmiljøet for professjonell elektronikk (IKT), med årlige faglige samlinger kalt studiemøter. Det første Studiemøtet ble avholdt i 1948, og i de påfølgende 60 årene var dette en viktig arena for norsk elektronikkforskning og -industri.

Studiemøtene var en dugnadsinstitusjon, ikke en organisasjon med fast betalende medlemmer. Forutsetningen var alltid at deltakelse på studiemøtene skulle være frivillig, motivert ut fra deltakernes interesser for faglig oppdatering og sosialt samvær. Deltakerkontingenten skulle dekke faktiske kostnader med selve arrangementet, og foredragene ble holdt uten honorar. Studiemøtene har stått nøytralt i forhold til andre faglige interesseorganisasjoner.

Initiativtakere til Studiemøtene var sivilingeniører som hadde deltatt på alliert side i utviklingen av forsvarsteknologi i England under Andre verdenskrig, sammen med fremsynte sivilingeniører fra det norske elektronikk-miljøet. Fagfolk fra disse miljøer følte et behov for et samlende, faglig forum.

Et sentralt tema fra starten var betydningen av å bringe forskning ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner tettere sammen med industriens folk. Begrunnelsen var klar: Industrien skulle nyttiggjøre seg forskningsresultatene, og rekruttere personell fra disse institusjonene.

Fagområdene teleteknikkradioteknikk og elektronikk hørte dengang under svakstrømteknikk, som i Norge hovedsakelig var av betydning for Telegrafverket,  Forsvaret, inklusive Forsvarets forskningsinstitutt (FFI, opprettet i 1946) og Norges tekniske høgskole (i dag NTNU). Disse institusjonene ble viktige pådrivere i Studiemøtet. 

Elektronikkindustrien besto i starten hovedsakelig av produsenter av radioapparater (ca 15 -20 radiofabrikker, hvorav Tandbergs Radiofabrikk og Radionette var de største), og et fåtall andre utstyrsprodusenter. Markedsområder for de sistnevnte var Telegrafverket (telefoniutstyr), Forsvaret (sambandsmateriell), Luftfartsverket, og den maritime sektor (skipsradioutstyr).

Det første Studiemøtet ble holdt i Åsgårdstrand i 1948, i regi av et arbeidsutvalg oppnevnt av Norske Sivilingeniørers Forening (i dag Tekna), Norsk Elektroteknisk Forening og Den Polytekniske Forening. Navnet var opprinnelig Studiemøtet i Radioteknikk og Elektroakustikk, men i tråd med den teknologiske utviklingen ble navnet senere endret til Stiftelsen Studiemøtet Elektronikk og Data.

Utviklingen av Studiemøtet avspeiler norsk elektronikkhistorie. Ved å ta opp nye og kommende temaer på et tidlig tidspunkt har studiemøtene fungert som en "varsler" for det norske IKT-miljøet. En gjennomgang av de temaer som har vært oppe til debatt viser at mange av disse temaer har fått gjennomslag, flere av disse har satt sine varige spor.

Frem til 1980-årene var det særlig radioindustri og radiolinjeutbygging som var hovedtemaene, knyttet til følgende produktområder:

  • Kringkastings- og fjernsynsutstyr 
  • Elektroakustikk og audio 
  • Telekommunikasjonsutstyr 
  • Navigasjonsutstyr 
  • Ekkolodd, asdic og sonar
Utvalg av temaer 1948-1965
Tema År
Radiolinjeutbygging og -teknologi 1948, 1950, 1957 og påfølgende møter
Fjernsynsutbygging i Norge 1950, 1956, 1958 og påfølgende møter
Transistor- og halvlederfysikk 1951, 1954, 1955
Forsterkerteknikk (20 -50 Mps) 1949
Komponent- og kretsteknologi 1949
Frekvenskurver og lydgjengivelse 1949
Refleksklystron for frekvensmodulasjon 1953
Ferromagnetiske forsterkere 1953
Reguleringsteknikk 1952, 1954
Analogregnemaskinen DIANA 1954
Trykte kretser  1955
Undervannsakustikk 1955
Troposcatter 1958
Elektroniske sifferregnemaskiner 1958
Miniatyrisering av elektroniske kretser 1960
Radiosamband i polarområdene 1960
Konstruksjon av sifferkretser 1962
Sifferregnemaskiner og reguleringsteknikk 1962
Romforskning i Norge og Europa 1963
Numerisk styring av verktøymaskiner 1963
Rakettoppskytninger - telemetri 1964
Skipsautomatisering 1965
Medisinsk elektronikk 1965
Satellittkommunikasjon 1965

Debattene og den lange serien av foredrag som er ble fremført avspeiler den enorme utviklingen som har skjedd, fra radiorør og telefonreleer, til storskala integrerte kretser, datamaskiner, mobilkommunikasjon og bruk av satellitter.

Det var faglige nyvinninger som utgjorde det store volumet av foredragsemner, men i hovedsesjonene om formiddagene var det duket for perspektivanalyser og samfunnsbetraktninger, fra så vel bransjens ledere som kyndige gjester fra andre fagområder. 

Studiemøtets ærespris ble utdelt for første gang i 2003. Følgende har mottatt prisen: 

  • 2003: Dr. ing. Jens Gjerløw i bedriften Thales Norway AS, for sin innsats i utvikling og industrialisering av knutepunktsteknologien.
  • 2004: Sverre Dale Moen, Svein Anders Tunheim og Geir Førre i bedriften Chipcon AS, for utvikling av databrikker for trådløs kortholdskommunikasjon.
  • 2005: Pål-Erik Martinsen, oppstartbedriften Agile Insight AS, for kompakt programmering av brannmurer for mobiltelefoner.
  • 2007: Mathias Håndlykken, i bedriften Kytron AS, for utvikling av spesialinstrument for måling av bevegelser av skip.
  • 2009: Vibeke Jahr, Ines Hafizovic, Morgan Kjølerbakken i selskapet Squarehead Technologies AS, for utvikling av system for videokonferanser i store auditorier.
  • Leif Gaudernack m.fl. Studiemøtene i radioteknikk og elektroaktustikk: De første 20 år (1948 - 1967). Grøndahl, 1967.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.