Studiemøtet elektronikk og data var en stiftelse som var sentral i det norske fagmiljøet for profesjonell elektronikk (IKT), med årlige faglige samlinger kalt studiemøter. Det første Studiemøtet ble avholdt i 1948, og i de påfølgende 60 årene var dette en viktig arena for norsk elektronikkforskning og -industri.

Faktaboks

Også kjent som

Studiemøtet, Studiemøtet i radioteknikk og elektroakustikk

Studiemøtene var en dugnadsinstitusjon, ikke en organisasjon med fast betalende medlemmer. Forutsetningen var alltid at deltakelse på studiemøtene skulle være frivillig, motivert ut fra deltakernes interesser for faglig oppdatering og sosialt samvær. Deltakerkontingenten skulle dekke faktiske kostnader med selve arrangementet, og foredragene ble holdt uten honorar. Studiemøtene hadde et nøytralt forhold til andre faglige interesseorganisasjoner.

Historikk

Initiativtakere til Studiemøtene var sivilingeniører som hadde deltatt på alliert side i utviklingen av forsvarsteknologi i Storbritannia under andre verdenskrig, sammen med fremsynte sivilingeniører fra det norske elektronikkmiljøet. Fagfolk fra disse miljøene følte et behov for et samlende, faglig forum.

Et sentralt tema fra starten var betydningen av å bringe forskning ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner tettere sammen med folk fra industrien. Begrunnelsen var klar: Industrien skulle nyttiggjøre seg forskningsresultatene og rekruttere personell fra disse institusjonene.

Fagområdene teleteknikk, radioteknikk og elektronikk hørte den gang under svakstrømteknikk, som i Norge hovedsakelig var av betydning for Telegrafverket, Forsvaret – inklusive Forsvarets forskningsinstitutt (FFI, opprettet i 1946) – og Norges tekniske høgskole (i dag NTNU). Disse institusjonene ble viktige pådrivere i Studiemøtet.

Elektronikkindustrien besto i starten hovedsakelig av produsenter av radioapparater (omtrent 15–20 radiofabrikker, hvorav Tandbergs Radiofabrikk og Radionette var de største), og et fåtall andre utstyrsprodusenter. Markedsområder for de sistnevnte var Telegrafverket (telefoniutstyr), Forsvaret (sambandsmateriell), Luftfartsverket, og den maritime sektor (skipsradioutstyr).

Det første Studiemøtet ble holdt i Åsgårdstrand i 1948, i regi av et arbeidsutvalg oppnevnt av Norske Sivilingeniørers Forening (i dag Tekna), Norsk Elektroteknisk Forening og Den Polytekniske Forening. Navnet var opprinnelig Studiemøtet i Radioteknikk og Elektroakustikk, men i tråd med den teknologiske utviklingen ble navnet senere endret til Stiftelsen Studiemøtet Elektronikk og Data.

Studiemøtets faglige innhold

Utviklingen av Studiemøtet avspeiler norsk elektronikkhistorie. Ved å ta opp nye og kommende temaer på et tidlig tidspunkt fungerte studiemøtene som en «varsler» for det norske IKT-miljøet. En gjennomgang av de temaene som har vært oppe til debatt, viser at mange av disse temaene har fått gjennomslag, og flere av disse har satt varige spor.

Frem til 1980-årene var det særlig radioindustri og radiolinjeutbygging som var hovedtemaene, knyttet til følgende produktområder:

  • kringkastings- og fjernsynsutstyr
  • elektroakustikk og audio
  • telekommunikasjonsutstyr
  • navigasjonsutstyr
  • ekkolodd, asdic og sonar
Utvalg av temaer 1948–1965
Tema År
Radiolinjeutbygging og -teknologi 1948, 1950, 1957 og påfølgende møter
Fjernsynsutbygging i Norge 1950, 1956, 1958 og påfølgende møter
Transistor- og halvlederfysikk 1951, 1954, 1955
Forsterkerteknikk (20–50 Mps) 1949
Komponent- og kretsteknologi 1949
Frekvenskurver og lydgjengivelse 1949
Refleksklystron for frekvensmodulasjon 1953
Ferromagnetiske forsterkere 1953
Reguleringsteknikk 1952, 1954
Analogregnemaskinen DIANA 1954
Trykte kretser 1955
Undervannsakustikk 1955
Troposcatter 1958
Elektroniske sifferregnemaskiner 1958
Miniatyrisering av elektroniske kretser 1960
Radiosamband i polarområdene 1960
Konstruksjon av sifferkretser 1962
Sifferregnemaskiner og reguleringsteknikk 1962
Romforskning i Norge og Europa 1963
Numerisk styring av verktøymaskiner 1963
Rakettoppskytninger – telemetri 1964
Skipsautomatisering 1965
Medisinsk elektronikk 1965
Satellittkommunikasjon 1965

Debattene og den lange serien av foredrag som ble fremført, avspeiler den enorme utviklingen som har skjedd, fra radiorør og telefonreleer til storskala integrerte kretser, datamaskiner, mobilkommunikasjon og bruk av satellitter.

Det var faglige nyvinninger som utgjorde det store volumet av foredragsemner, men i hovedsesjonene om formiddagene var det duket for perspektivanalyser og samfunnsbetraktninger fra så vel bransjens ledere som kyndige gjester fra andre fagområder.

Studiemøtets ærespris

Studiemøtets ærespris ble utdelt for første gang i 2003. Følgende har mottatt prisen:

  • 2003: Dr. ing. Jens Gjerløw i bedriften Thales Norway AS, for sin innsats i utvikling og industrialisering av knutepunktsteknologien.
  • 2004: Sverre Dale Moen, Svein Anders Tunheim og Geir Førre i bedriften Chipcon AS, for utvikling av databrikker for trådløs kortholdskommunikasjon.
  • 2005: Pål-Erik Martinsen i oppstartsbedriften Agile Insight AS, for kompakt programmering av brannmurer for mobiltelefoner.
  • 2007: Mathias Håndlykken i bedriften Kytron AS, for utvikling av spesialinstrument for måling av bevegelser av skip.
  • 2009: Vibeke Jahr, Ines Hafizovic, Morgan Kjølerbakken i selskapet Squarehead Technologies AS, for utvikling av system for videokonferanser i store auditorier.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gaudernack, Leif med flere (1967): Studiemøtene i radioteknikk og elektroakustikk: De første 20 år (1948–1967). Grøndahl & Søn.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg