Struves meridianbue betegner et arbeid som hadde til hensikt å finne nøyaktige mål for jordens form og størrelse. Arbeidet pågikk i perioden 1816–1855. Det besto i å måle vinkler i et stort antall målepunkt og beregne posisjoner i 13 målepunkt ved astronomiske observasjoner mot stjerner.
Faktaboks
- Også kjent som
- Opprinnelig kalt Den russisk-skandinaviske gradmålingsrekken. Engelsk Struve Geodetic Arc. Tysk Struve-Bogen. Russisk Дуга Струве
Struves meridianbue er den lengste sammenhengende gradmålingsrekke som er målt med klassiske metoder. 34 av de opprinnelige målepunktene er i dag på UNESCOs verdensarvliste.
Dette store internasjonale samarbeidet ble ledet av den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm Struve. Selve rekken bestod av 265 hovedpunkter som dannet en kjede av 258 trekanter (samt 60 hjelpepunkt) noenlunde langs et valgt meridianplan gjennom observatoriet ved universitetet i Dorpat (i dag Tartu i Estland).
Avstandene i nettet ble bestemt ved overføring av ti basiser som ble målt svært nøyaktig (ned mot én millimeter per kilometer) ved bruk av basisstenger i lengdeenhetene toise (fransk) og sajen (russisk). Gradmålingsrekken strekker seg fra Stara Nekrasivka (nær Izmail) ved Svartehavet til Fuglenes (nær Hammerfest) ved Nordishavet, en avstand på 2821,853 kilometer. Meridianbuen går i dag gjennom ti land: Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova og Ukraina.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.