Storsvindleren Krull er en roman utgitt av Thomas Mann i 1954. Originaltittelen er Bekenntnisse des Hochstaplers Felix Krull. Der Memoiren erster Teil. Verket, som er inndelt i tre deler, ble først i 1954 publisert i sin helhet; de enkelte delene ble offentliggjort suksessivt fra 1922. Første del ble oversatt til norsk under tittelen Plattenslageren Krull i 1952; romanen kom ut i sin helhet på norsk i 1955, da under tittelen Storsvindleren Krull.
Storsvindleren Krull
Omslaget på førsteutgaven av "Bekenntnisse des Hochstaplers Felix Krull" (1954)
Thomas Mann
Anon.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Innholdsreferat
Romanen handler om Felix Krull som behersker kunsten å bli likt av alle og som er i stand til å spille alle roller med stor overbevisning. Han har en høy grad av forvandlingsevne og behersker alle situasjoner. Etter å ha vært lærling på et hotell i Paris bytter han navn og identitet med en adelsmann og begir seg ut på en lang reise under denne falske identiteten. Romanen er skrevet som Felix Krulls memoarer (jamfør undertittelen Der Memoiren erster Teil, første del av Krulls memoarer), nedtegnet etter en tukthusstraff. Hovedpersonen bedyrer å holde seg til sannheten, noe som leseren imidlertid ikke kan feste lit tid. For det ligger i storsvindlerens natur å ikke fare med sannheten.
Storsvindleren som kunstnerparodi
Storsvindleren Krull er en pikaresk roman, en skjelmeroman. Denne litterære sjangeren er konstruert rundt en omflakkende eventyrer som ikke går av veien for å lyve, framstille seg som en annen enn den han egentlig er og/eller å tjene til livets opphold på uærlig vis. Thomas Mann kombinerer skjelmeromanen med trekk fra den tradisjonelle dannelsesromanen, som dermed blir parodiert. Hovedpersonen er en narsistisk person som verken tar hensyn eller ansvar, men som lever ut de mulighetene som tilværelsen byr på uten tanke på konsekvensene. Sannheten er det som til en hver tid gavner ham. Storsvindleren Krull kan leses som et humoristisk-parodisk oppgjør med kunstnerfigurene som ofte opptrer i Thomas Manns litterære univers.
Romanen var opprinnelig planlagt som en parodi på Johann Wolfgang von Goethes selvbiografi Diktning og sannhet. Som undertittelen gir uttrykk for, så Mann opprinnelig for seg en roman i to deler; del to ble imidlertid aldri skrevet.
Adaptasjoner og oversettelser
Storsvindleren Krull ble filmatisert for første gang i 1957 av Kurt Hoffmann (1910-2001), i 1980 dannet romanen grunnlaget for en tysk fjernsynsserie i regi av Bernhard Sinkel (født i 1940). I 2021 kommer en ny filmatisering i regi av Detlev Buck (født i 1962). Komponisten Marc L. Vogler (født i 1998) skrev en opera basert på romanen i 2019.
Romanen er oversatt til en rekke språk. Det foreligger to oversettelser til norsk: Plattenslageren Krull (1952), Storsvindleren Krull (1955).
Les mer i Store norske leksikon
_Felix_Krull_Commons.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.