Storch

Fi 156 fløy første gang våren 1936, og ble levert det tyske Luftwaffe fra våren 1937. Fi 156 ble brukt til en rekke oppgaver, blant annet som rekognoserings- og oppklaringsfly, til evakuering av sårede og redning av nedskutte flymannskaper, som forbindelsesfly, og som stabsfly. En rekke høyere offiserer hadde sin egen personlige Fi 156, blant annet Albert Kesselring og Erwin Rommel.

Av de mer kjente toktene flytypen ble brukt til var befrielsen 12. september 1943 av Mussolini, som ble holdt fanget i et hotell på toppen av Gran Sasso, og Hanna Reitsch sin flyvning inn i Berlin og ut igjen 23. april 1945, som antagelig var siste gang et tysk fly forlot Berlin under andre verdenskrig.

I alt ble opptil over 2800 fly av denne typen bygget under andre verdenskrig, inkludert produksjon i Frankrike av Morane Saulnier og i Tsjekkoslovakia av Mraz. Produksjonen fortsatte etter krigen i Tsjekkoslovakia til 1948 og i Frankrike til 1949, den tsjekkiske som Mraz K.65 Cap og den franske som Morane Saulnier MS.500, hvorav varianten MS.502 Criquet, utstyrt med stjernemotor, utmerket seg spesielt.

I Norge ble 30 Fi 156 benyttet av Luftforsvaret som kommunikasjonsfly fra 1945 til 1954.

Fi 156 kunne starte på 65 meter, lande på 20 meter, sveve mot en vindhastighet på 40 kilometer i timen, og hadde en landingshastighet på 38 kilometer i timen.

Varianten Fi 156C-1 var utrustet med en Argus As 10C åttesylindret V-motor.

• Vingespenn: 14,25 meter
• Lengde: 9,90 meter
• Lastet startvekt: 1320 kilogram
• Topphastighet: 175 kilometer i timen
• Marsjfart: 145 kilometer i timen
• Største operasjonshøyde: 15 092 fot (4600 meter)

• andre verdenskrig
• luftkrig
• fly