Stonehenge

Stonehenge

Av /KF-arkiv ※.

Stonehenge er et fortidsminne cirka 13 kilometer nord for Salisbury i Wiltshire, England. Anlegget består av en jordvoll fra yngre steinalder og en litt yngre sirkelformet steinsetting.

Faktaboks

uttale:
stˈounhendʒ

Stonehenge har trolig hatt en religiøs funksjon. En teori går ut på at det har vært benyttet for astronomiske observasjoner. Arkeologiske undersøkelser av omgivelsene har siden 2003 avdekket en førhistorisk landsby.

Tre hovedfaser i Stonehenges tilblivelseshistorie kan skilles ut:

Første fase er tidfestet til cirka 3000 fvt. og omfatter en voll med diameter omkring 100 meter og en grøft, samt 56 hull nedgravd i bakken; denne ble oppdaget i 1666 av John Aubrey.

Andre fase innledes rundt 2100 fvt. og omfatter en ufullendt dobbeltsirkel (diametre på henholdsvis 20 og 25 meter) med 82 «blå» steinstøtter (vulkansk bergart). Steinene, som veier opptil fire tonn, er fraktet over en avstand på nesten 400 kilometer fra Pembrokeshire i Wales. Inngangen til dette anlegget ligger på det nåværende Stonehenges akse, som er orientert etter soloppgangen ved midtsommer.

Tredje fase strekker seg fra cirka 2000 til cirka 1500 fvt. og innledes med anleggelsen av en sirkel (største diameter 30 meter) bestående av opprinnelig 30 store opprettstående steinblokker (av lokal sandstein, sarsen) med overliggere. Innenfor denne ble det reist, dels i en oval sirkel dels i hesteskoform, vulkanske («blå») stein fra andre fase. I midten står restene av en hesteskoformet innhegning, opprinnelig bestående av ti sandsteinsblokker med fem overliggere; de største av disse blokkene er ni meter høye og veier nesten 50 tonn. Fra elven Avon leder en 2,8 kilometer lang prosesjonsvei, anlagt i flere faser frem mot cirka 1100 fvt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg