Stig Dagerman

Stig Dagerman var en svensk forfatter og journalist.

Dagerman skrev reportasje (Tysk høst, 1947; norsk oversettelse Tysk høst, 1947), polemiske artikler, kulturpolitiske kommentarer, film-, teater- og bokanmeldelser samt dagsvers – tidskommentarer i lyrisk form. Etter debuten med en skildring fra den svenske nøytralitetsvakten, Ormen (1945), kom i tett rekkefølge De dömdas ö (1946), Bränt barn (1948; norsk oversettelse Brent barn, 1949), Bröllopsbesvär (1949; norsk oversettelse Brølløpsbesvær, 1970), novellesamlingen Nattens lekar (1947; norsk oversettelse Nattens leker, 1999), reiseboken Tysk höst (1947) og fem skuespill.

Den symbolfylte stil og handling som kjennetegner de første verkene, gav senere plass for en mer realistisk teknikk og miljøskildring, men gjennomgangstemaet var fortsatt den angst, redsel og skyldfølelse som behersker menneskene, men som kan overvinnes og tilmed bli en positiv kraft hvis den først blir akseptert. Denne problematikken, som har klare trekk fra Søren Kierkegaard, Franz Kafka og fransk eksistensialisme, var ikke et litterært eller intellektuelt spørsmål for Dagerman, men dypt personlig forankret. Han slet med depresjon og tok sitt eget liv.

Dagerman står som en av de betydeligste blant «fyrtiotalisterna». Hans Samlede skrifter ble utgitt mellom 1981 og 1983. I 1993 utgav Björn Ranelid romanen Mitt namn skall vara Stig Dagerman (norsk oversettelse Mitt navn skal være Stig Dagerman, 1995).