Stig Claesson

Etter debuten med reiseskildringer fra etterkrigstidens Europa, stod han frem som en av de store Stockholmsskildrere i noveller og romaner som Västgötalagret (1965) og Döden heter Konrad (1967).

I Bönder (1963) og Vem älskar Yngve Frej? (1968, filmatisert i 1973) utgjør fraflyttingen fra den svenske landsbygda hovedtemaet. I en meget personlig, impresjonistisk og muntlig stil uttrykte han sin sympati for mennesker på isolerte småbruk i romaner som Nelly (1969) og På palmblad och rosor (1975).

Romanene En vandring i solen (1976, filmatisert i 1978) og Henrietta ska du också glömma (1977, filmatisert i 1983) vakte stor oppmerksomhet. Førstnevnte gir et skråblikk på skandinavere som turister og sistnevnte handler om Gustaf Rune Petterson som reiser rundt med et porno-show. Av hans senere verk kan nevnes Innan himlen klarnar (1989) og Man måsste det man önskar (1997), en vittig roman om erotikk og alderdom. Både her og i flere av hans senere bøker skildrer han vanlige mennesker med en egen vri på typetegningen.

I senere bøker trer det selvbiografiske underlaget tydelig frem, blant annet i Svart asfalt, grönt gräs (2000), Det lyckliga Europa (2001), Efter syndafloden (2002), Följ alltid Cecilias exempel (2003) og God natt, fröken Ann (2006).

Som tegner og illustratør til egne og andres bøker utviklet han en karakteristisk stil. Med få, tilsynelatende nonchalante streker beskrev han mennesker og miljøer.

• Sveriges litteratur