Stiftsgården i Trondheim er byens kongebolig og Nordens største trepalé, med 1150 m2 grunnflate. Stiftsgården regnes som et av hovedverkene i norsk arkitektur, men arkitekten er ukjent.
Gården ble oppført som privatbolig i 1774–1778 av geheimerådinne Cecilie Christine Schøller. Gården gikk i arv til hennes dattersønn, kammerjunker Stie Tønsberg Schøller von Krogh, som i 1800 solgte gården til staten. Den gjorde tjeneste som bolig for stiftamtmannen fram til 1906 og deretter som lokaler for Stiftoverretten til 1842. Stiftsgården ble benyttet ved kroningene i 1818, 1860, 1873 og 1906, og er fra 1906 kongens offisielle bolig i Trondheim. Når bygningen ikke benyttes av kongehuset, er selskapsværelsene åpne for publikum.
Paleet er oppført i nyklassisistisk stil, med islett av barokk og rokokko, som et U-formet anlegg omkring en stor gårdsplass. Hovedfløyen har to etasjer og høyt valmtak. Den er forbundet med sidefløyene ved paviljonger. I hovedfløyens første etasje ligger 7 selskapsværelser på rad. I midtpartiet finnes i begge etasjer en stor sal på 113 m2. Gården rommer i dag også en større privatleilighet for kongefamilien.
Bak anlegget ligger Stiftsgårdsparken, opprinnelig gårdens hage. Parken ble anlagt i rokokkostil etter tegninger av Johan Daniel Berlin, og ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum 1997. I parken står Harald Wårviks statue av kong Olav 5, avduket i 1997.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.