Steven Pinker er en av verdens mest anerkjente populærvitenskapelige formidlerere av psykologi og lingvistikk.

Max Gerber/stevenpinker.com. Begrenset gjenbruk

Steven Pinker, canadisk psykolog og forfatter. Pinker er en innflytelsesrik utviklingspsykolog som har levert viktige bidrag til blant annet forståelsen av hvordan barn lærer språk, og utviklet teorier om hvordan verb bøyes.

Siden 1994 har Pinker vært mest kjent som en fremragende populærvitenskapelig forfatter. Han har publisert seks bøker som alle sammen handler om ulike grunnleggende aspekter ved hva det vil si å være et menneske. Her bruker han innsikter fra ulike sider av psykologien, især evolusjonspsykologien, for å forklare menneskets natur og dets evner.

Pinker ble født 18. september 1954 i Montreal, Canada. Han tok en bachelorgrad i eksperimentell psykologi før han i 1979 avla doktorgraden i psykologi ved Harvard University. Fra 1982 til 2003 arbeidet han ved Massachusetts Institute of Technology, før han kom tilbake til Harvard i 2003 som Harvard College Professor og Johnstone Family Professor i psykologi.

Pinker er blant annet medlem av the American Academy of Arts and Sciences og the American Psychological Society. I 2010 ble han tildelt George A. Miller-prisen for sin psykologiske forskning, og han innehar seks æresdoktorater. Pinker har blitt tildelt mange priser for sine populærvitenskapelige bøker, inkludert the William James Book Prize tre ganger, samt the Los Angeles Times Book Prize.

Som bachelorstudent var Pinker interessert i synskognisjon, det vil si vitenskapen om hvordan synet vårt fungerer. Men da han kom til Harvard som doktorgradsstudent, begynte han å jobbe med barns språkutvikling. På bakgrunn av dette arbeidet, skrev Pinker boken Language Learnability and Language Development i 1984, som handler om hvordan barn tilegner seg ord og grammatiske strukturer.

Pinkers andre bok om dette emnet kom i 1989 og het Learnability and Cognition: The Acquisition of Argument Structure. Denne handler om hvordan barn lærer seg forskjellige verb og deres argumentstruktur, og det som Pinker mener er regler som styrer at verb som ‘lage' krever et objekt (Marit lager mat) for å være grammatikalsk, mens verb som ‘komme' ikke krever et objekt (Tor kommer).

Fra den tid og frem til i dag har hans forskning på språk i hovedsak dreid seg om forskjellen mellom regelrette og uregelrette verb (for eksempel: 'kjøpte' versus 'sprang'). I dette arbeidet har han særlig forsvart en teori om at hjernen bøyer regelrette verb ved hjelp av overordnete regler som er basert på symboler (en variant av den såkalte Computational Theory of Mind). Med andre ord så produserer hjernen språk ved å manipulere symboler. I dette arbeidet argumenterer Pinker mot såkalte konneksjonsteorier, som hevder at alle former av et verb er individuelt lagret i hjernen og at forholdet mellom formene er styrt av assosiasjoner.

I 1994 kom boken som markerte starten på Pinkers suksessrike karriere som populærvitenskapelig forfatter, nemlig The Language Instinct. Denne boken presenterer og argumenterer for teorien til Noam Chomsky om språket som en mental og biologisk språkevne. Den er kjent for å være en av de beste allmenne introduksjonene til det vitenskapelige studiet av språk.

Siden den gang har han gitt ut ytterligere fem omfangsrike bøker beregnet på et allment publikum: How the Mind Works (1997), Words and Rules: The Ingredients of Language (1999), The Blank Slate: The Modern Denial of Human Nature (2002), The Stuff of Thought: Language as a Window into Human Nature (2007) og sist The Better Angels of Our Nature i 2011. Denne tar for seg voldens posisjon i menneskelige samfunn, og argumenter for at graden av vold mellom mennesker er nedadgående. Pinker hevder her at vi nå lever i den minst voldelige perioden i menneskets historie.

Alle Pinkers bøker kjennetegnes av en svært god kunnskap om den relevante faglitteraturen. De har også et klart budskap, og mange av dem forsvarer evolusjonspsykologien. Pinker er en svoren tilhenger av evolusjonære forklaringer i psykologi og de kognitive vitenskapene, og mener at menneskets språkevne kan forklares ut fra dette perspektivet. På dette området skiller han lag med Chomsky, siden Chomsky mener at den menneskelige språkevnen må tilskrives et fåtall brå genetisk mutasjoner, og ikke en gradvis utvikling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.