Stephen Heller, ungarsk-fransk pianist og komponist. Regnes som en av sin tids store virtuoser. Han komponerte nesten utelukkende for klaversonater, valser, variasjoner med mer, men er først og fremst kjent for sine melodiøse etyder. Fra 1838 var Heller bosatt i Paris, hvor han ble en populær klaverpedagog.

Heller viste musikalsk talent allerede fem år gammel og fikk undervisning i klaver av Ferenc Brauer og harmonilære av en organist i Budapest ved navn Cibulka. Ni år gammel fremførte han i teatret i Budapest Jan Ladislav Dusseks konsert for to pianoer og orkester sammen med sin lærer. Dette førte til at han ble sendt til Wien for å studere. Den første tiden var han elev av Carl Czerny, men på grunn av Czernys høye honorar måtte Heller fortsette sine studier med Anton Halm. Fra kretsen rundt Halm ble Heller introdusert for både Franz Schubert og Ludwig van Beethoven.

I 1818 gjennomførte han en større konsertturne som ga helsen en alvorlig knekk. Han fikk imidlertid hjelp til å komme på bena og så seg i stand til å begynne på et seriøst komposisjonsstudium. Hans første lærer i komposisjon var konsertmester Hippolyte Chelard i Augsburg.

25 år gammel reiste Heller til Paris, og her ble han kjent med Hector Berlioz, Frédéric Chopin og Franz Liszt. I Paris fikk han et navn som både pianist og klaverpedagog samt som komponist og arrangør. I 1836 stiftet han også bekjentskap med Robert Schumann.

I 1849 opptrådte han i England, og i 1850 ble han vist betydelig oppmerksomhet med en serie artikler i tidskriftet «Musical World». Sammen med Charles Hallé fremførte Heller i 1862 Mozarts konsert for to klaver og orkester i Ess-dur med Hallés eget orkester i «The Crystal Palace». Heller og Hallé ga ytterligere en rekke konserter sammen med verk for to pianoer.

De siste 25 år av sitt liv bodde Heller i Paris. Her døde han mer eller mindre glemt. 

Hellers verkliste omfatter 158 opusnummer i tillegg til tre tyske danser og 45 Schubert-sanger transkribert for klaver.

Stilistisk er hans musikk klart forankret i den tysk-østerrikske stilen, men gradvis merker man at fransk musikk ganske tydelig gjør seg gjeldende. I tillegg finner man helt mot slutten av hans gjerning tsjekkiske stiltrekk – fremfor alt trekk fra Janácek, men også fra Dvorák. Det har vært hevdet at Heller har influert både Gabriel Fauré og Emmanuel Chabrier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.