Stephan Hermlin

Faktaboks

Stephan Hermlin
Uttale
hermlˈin
Født
13. april 1915, Chemnitz (i delstaten Sachsen)
Død
6. april 1997, Berlin
Stephan Hermlin (1954)

Artikkelstart

Stephan Hermlin var en tysk forfatter. Hermlin, som bodde i Øst-Tyskland (DDR), var en anerkjent lyriker og prosaforfatter og deltok, som overbevist kommunist, i oppbyggingen av kultursektoren i DDR.

Biografi

Hermlin (han egentlige navn var Rudolf Lederer) vokste opp i en jødisk familie i Chemnitz og i Berlin. I 1931 meldte han seg inn i en kommunistisk ungdomsforening. I 1936 emigrerte han, som var utdannet setter, først til Palestina, senere til Frankrike og Sveits. I 1945 vendte han tilbake til Tyskland. Etter to år i Frankfurt (Main) flyttet han i 1947 til Øst-Berlin. Med sin biografi og sitt politiske engasjement var Hermlin et viktig kulturpolitisk tilfang først for den sovjetiske sonen, senere for Øst-Tyskland (DDR). Han var aktivt med i å bygge opp den kulturelle infrastrukturen i DDR og hadde personlige forbindelser helt opp i det politiske toppsjiktet. Parallelt til eget forfatterskap arbeidet han i flere viktige tidsskriftredaksjoner, blant annet i Sinn und Form og Ulenspiegel.

I løpet av 1960-tallet distanserte Hermlin seg langsomt fra regimet. Da Wolf Biermann ble fratatt sitt DDR-statsborgerskap i 1976, var Hermlin blant initiativtakerne til protestskrivet mot myndighetene.

Forfatterskap

Lyrikk og hørespill

Hermlin oppnådde stor anerkjennelse allerede med sin debut som lyriker, med diktsamlingen Zwölf Balladen von den großen Städten (1945). I samlingen Erinnerung (1949) står et av hans mest kjente dikt, Die Asche von Birkenau, som ble tonesatt av Günter Kochan i 1965. Senere diktsamlinger Der Flug der Taube (1952) og Die Städte (1966). I hørespillet Scardanelli (1970) beskjeftiger han seg med forfatteren Friedrich Hölderlin, som på 1970-tallet var gjenstand for økende interesse blant østtyske forfattere. Han skrev også flere dreiebøker for østtysk fjernsyn.

Prosa og essays

Hermlin utmerket seg også som prosaforfatter, særlig av fortellinger. Hans første fortelling, Der Leutnant von Yorck von Wartenburg (1946) tematiserer motstand og emigrasjon – et tema som han tar opp i flere av sine senere verk. Die Zeit der Gemeinsamkeit (1950) består av fire fortellinger om den tunge tida i eksil, men også om det skjebnefellesskapet som oppstod blant annet mellom de kommunistiske emigrantene i Paris og mellom fangene i gettoen i Warszawa. Han ga ut en rekke bind med fortellinger, blant annet Erzählungen (1966, utvidet utgave 1974), en samlet utgave av hans fortellinger under tittelen Lebensfrist i 1987 og en ytterligere utgave med tittelen Erzählende Prosa (1990). Den prosalyriske erindringsromanen Abendlicht (1979, norsk oversettelse Kveldslys (1980)), som inneholder selvbiografiske elementer, regnes blant høydepunktene i forfatterskapet.

Han var også en produktiv essayist og ga ut blant annet Begegnungen 1954–1959 (1960) med politiske og litterære essayer, Lektüre: 1960–1971 (1974) og In den Kämpfen dieser Zeit (1995), en samling taler, artikler og samtaler.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg