Stepan Bandera

Bandera ble født i den ukrainske delen av Østerrike-Ungarn i 1909 og ble voksen i mellomkrigstidas Polen, hvor han ble en aktiv del av den politiske bevegelsen for et uavhengig Ukraina, blant annet gjennom ulike kultur- og idrettsforeninger.

Det var imidlertid som radikal og militant politisk aktivist han gjorde seg mest bemerket. I 1927 ble han med i Den ukrainske militærorganisasjonen (UVO) og to år senere, i 1929, ble han en del av den nyopprettede Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN), hvor han raskt fikk en sentral posisjon.

Bandera og den ukrainske nasjonalistbevegelsen oppfattet polakkene som okkupanter på det som i realiteten var ukrainsk land og han ledet flere terroraksjoner og likvideringer mot representanter for polske myndigheter, men også mot stedlige representanter for Sovjetunionen. I 1934 ble han arrestert av polsk politi og året etter ble han dømt til døden for sin rolle i drapet på den polske innenriksministeren Bronislaw Pieracki (1895–1934). Dommen ble senere omgjort til livstid.

Bandera slapp fri fra fengselet i kaoset som oppstod da Nazi-Tyskland invaderte Polen i september 1939 og startet andre verdenskrig. Han ledet an i et opprør mot den sittende ledelsen for OUN og bidro til en splittelse av bevegelsen. Selv ble han leder for den mest radikale fløyen, som i 1941 inngikk en avtale med det tyske Abwehr om å etablere to bataljoner for spesialoperasjoner.

En av disse, Nachtigall, ledet an da nazistene inntok Lviv i juni 1941, og Bandera var en av lederne da Ukrainas uavhengighet ble erklært den 30. juni. Dette falt imidlertid ikke i god jord hos nazistene, som arresterte Bandera og sendte ham til fangeleiren Sachsenhausen, hvor han tilbrakte mesteparten av krigen.

I 1944 ble han løslatt av nazistene, som ønsket å forene kreftene mot Sovjetunionen, men Bandera avslo dette forslaget om å bidra til nazistenes kamp.

Etter krigens avslutning fortsatte Bandera og OUN kampen for et uavhengig Ukraina, men Bandera forble i utlendighet og var i denne perioden først og fremst en politisk og ideologisk leder.

15. oktober 1959 ble han drept av en KGB-agent på gata i München.

Banderas ettermæle har i tiden etter Ukrainas uavhengighet i 1991 vært gjenstand for heftig debatt, og hans historiske rolle er i dag et av de mest kontroversielle spørsmålene i forholdet mellom Ukraina og Russland. Historikere diskuterer særlig Banderas ansvar for ugjerninger begått av styrker knyttet til OUN under andre verdenskrig. Konfrontasjonene mellom ukrainere og polakker i grenseområdene mellom de to landene var svært blodige og tok tidvis form av etnisk rensing.

For mange ukrainere, og særlig i hans hjemtrakter i Vest-Ukraina, er Banderas kompromissløse kamp for uavhengighet et ideal i kampen for å bygge det nye Ukraina. I Lviv satte man i 2007 opp en statue til ære for ham, og i 2010 ble han tildelt æresbevisningen «Helt av Ukraina» av Ukrainas daværende president Viktor Jusjtsjenko. Dette var imidlertid en svært omdiskutert tildeling, for selv om oppslutningen om Bandera er stor blant befolkningen i Vest-Ukraina, er den tilsvarende negativ i andre deler av landet.

I dagens Russland er den offentlige fordømmelsen av Bandera kraftig, og han har blitt et symbol på det som anses som den moderne ukrainske nasjonalismens fascistiske fortid. Da Russland annekterte Krimhalvøya i 2014 (se Ukraina-konflikten), uttalte Russlands president Vladimir Putin at Russland med det «reddet halvøyas innbyggere fra de nye ukrainske lederne som er de ideologiske arvtakerne til Bandera, Hitlers medhjelper under andre verdenskrig.»

• andre verdenskrig
• nasjonalisme
• Ukraina
• Ukrainas historie