Steinar Haga Kristensen

D.O.R. (Deadly Orgone Radiation, 2006–2012) var et samarbeid med kunstnerne Kristian Øverland Dahl og Sverre Gullesen. Dette var ett av flere prosjekter som varslet en endring i den unge samtidskunsten rundt 2010, bort fra nittitallsgenerasjonens rasjonelle og teoridrevne konseptualisme.

D.O.R. startet som en kunstnergruppe som gjorde seg bemerket med maskerte og kryptiske performanceopptredener. I 2011 etablerte de prosjektgalleriet Gallery D.O.R. i Brussel, som viste kortvarige utstillinger med norske og internasjonale samtidskunstnere, gjerne med vernissage og finissage på samme kveld. Året etter ble galleriet solgt som franchise under gallerimessen Armory Show i New York.

Freskomaleriet Konsensusbilde (2013–2015) og den tilhørende operaframføringen The Loneliness of the Index Finger (Part II): The Specialization of Sensibility in the Raw Conceptual State into Stabilized Theatrical Sensibility (Consensus Image) er et av Kristensens mest ambisiøse og storslåtte kunstneriske prosjekter. I løpet av et to år langt opphold i Oslo kommunes atelier i rådhusets vestre tårn malte Kristensen en nær 100 kvadratmeter stor freske over den nordre veggen i atelieret. Motivet består av en stor mengde figurer og situasjoner i en allegorisk framstilling av kunstnerisk arbeid.

Konsensusbilde framstår som et ekspansivt selvportrett – Kristensen malte seg selv som kunstneren som betrakter sitt skaperverk fra bildets øverste høyre hjørne – og motivet har en rekke referanser til Kristensens tidligere kunstnerskap. Stilistisk er komposisjonen inspirert av muraltradisjonen og de norske freskobrødrene, og særlig Alf Rolfsens og Henrik Sørensens veggarbeider i sentralhallen i Oslo rådhus.

Den uferdige fresken fungerte som bakteppe for operaforestillingen The Loneliness of the Index Finger (Part II) i 2014, med libretto skrevet av Kristensen, som ifølge nettstedet Kunstkritikk var «en patosfylt politisk satire over kunstnerens bestrebelser for å fullføre et offentlig verk, fremført til musikk fra rådhusklokkene».

I mai 2015 ble det ferdige maleriet presentert en kort periode, før det ble dekket av veggplater og slik gjort til en permanent, men skjult del av rådhusets interiør.

Med Et samfunnsornament (2019) førte Kristensen videre sitt arbeid med monumentalkunst og den tradisjonsrike, men i våre dager lite brukte freskoteknikken; denne gangen i form av et offentlig utsmykningsoppdrag i Domus Juridica, Juridisk fakultet sitt nybygg på Tullinløkka i Oslo. Maleriet strekker seg over en 16 meter lang vegg i byggets vestibyle.

Motivet viser 15 skikkelser i en repeterende bevegelse som ender i et møte mellom to figurer, og overrekkelsen av et hvitt papirark som kan leses som et symbol på samfunnskontrakten. Ifølge Kristensen er Et samfunnsornament en framstilling av jussen som et ornament – en repetisjon av handlinger i et mønster, der man søker å definere og enes om saksforhold i gjentagende prosesser.