Stefán Hörður Grímsson var en islandsk lyriker.
Stefán spilte en viktig rolle i modernismens gjennombrudd i islandsk lyrikk tidlig på 1950-tallet. Debutsamlingen Glugginn snýr í norður (Vinduet vender mot nord, 1946) er stort sett skrevet i tradisjonell stil, mens den neste samlingen, Svartálfadans (Svartalvedans, 1951), har en knapp, modernistisk stil, en innadvendt diktning som preges av en original, ofte gåtefull billedverden.
Det er likevel klare tematiske linjer som utvikles gjennom samlingene, en gjennomgående pessimistisk livsholdning forenes med engasjement rettet mot sosial urettferdighet, rustningskappløp og med en tydelig skepsis mot en for rask utvikling av teknikk på bekostning av menneskelige verdier.
På slutten av 1980-tallet kom to diktsamlinger som representerer et tyngdepunkt i forfatterskapet: Tengsl (Forbindelse, 1987), som Stefán ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for i 1989, og Yfir heiðan morgun (Over en klar morgen, 1989). For den siste fikk han Den islandske litteraturprisen i 1990.
Stefán Hörður Grímsson er representert i flere norske antologier, blant annet i Knut Ødegårds Moderne islandske dikt (1990).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.