Stavangerregionen havn er Norges 3. største havneområde og omfatter kommunene fra Sola i sør via Stavanger og Randaberg til øykommunen Rennesøy i nord.

Stavanger havn har status som såkalt utpekt havn med særlig funksjon i Norges transportnett. I 2011 hadde havnen 55430 anløp. Godsmengden er i stor grad knyttet til oljevirksomhet.

Havnen eies av Stavanger kommune(80,69%), Sola kommune(16,75 %), Randaberg kommune(1,36 %) og Rennesøy kommune(1,19 %).

Representantskapet er selskapets høyeste organ og ledes av Ommund Vareberg (2012-2016). Styret velges av representantskapet. Styreleder er Sissel Knutsen Hegdal (2012-2016).

Stavangeregionen havn er organisert i 3 hovedavdelinger.

  • Stavangeregionen Havn IKS,
  • Stavangerregionen Havnedrift AS
  • Stavangerregionen Havn Eiendom AS.

Førstnevnte skal ivareta eierrollen mens de to andre er datterselskaper som skal ivareta den daglige driften av havnevirksomheten og av eiendommene.

Havneaktivitetene er blitt utviklet i takt med oljevirksomheten i Stavangerregionen og baserer seg på nærhet til markedene rundt Nordsjøbassenget og seilingsruter til viktige havner i Nord Europa.

I 2011 ble det registrert 55430 anløp. Herav anløp 134 cruiseskip. De fleste anløpene er små ferger og hurtigbåter.

Godsmengden over havneområdet har de senere år ligget rundt 6 millioner tonn. En del av dette er gods som skal til/fra oljevirksomheten.

Cruiseskip forlater Vågen.

av Lars Mæhlum. CC BY SA 3.0

  • Vågen (cruise)
  • Fiskepiren (ferje og hurtigbåt)
  • Rosenberg (verftsaktivitet)
  • Fiskå mølle (bulk transport)
  • Lemmin (knyttet til asfalt)
  • Skretting (knyttet til produksjon av fiskefor)
  • Felleskjøpet (knyttet til produksjon av dyrefôr)

  • Risavika havn (containere, gods)
  • Utenriksterminalen (utenlandsferger)
  • NorSea Tananger (offshore)
  • Sola betong (sand og sement)
  • Dusavikterminalen/NorSea basen (offshore)
  • Mekjarvik dypvannskai (offshore)
  • Mekjarvik Stataens vegvesen (ferjeanløp)
  • Hanasandterminalen (under utvikling)
  • Mortavika (ferjeanløp)

Konsernet hadde i 2011 en brutto omsetning på ca. Kr. 90 millioner mot ca. 80 millioner i 2010. Driftskostnadene viste Kr. 63 millioner. Etter finanskostnader viste konsernet et netto resultat på ca Kr. 16 millioner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.