Stavanger domkirke

Kirken har en østfront med med to tårn og vinduer med glassmalerier. I vest har den en vestfront. Kirken har en del dekor i hugget stein. Vanligvis er vestfasaden med hovedportalen den mest monumentale, men i Stavanger er korets østfasade den rikeste. De to tårnene som flankerer koret gir denne virkningen. Doble østtårn er et særtrekk som Stavanger er alene om i Norge. Det mangler også internasjonale forbilder. Midtpartiet har et stort grindverksvindu med to skulpturnisjer over hverandre. I nisjene er det plassert helgenfremstillinger fra 1960-tallet. Under vinduet er der en frise med 12 skulpturhoder. Disse er hugget i 1870-årene da originalene var helt eller delvis borte. De øvrige hodene på østfasaden er originale.

En regner tradisjonelt 1125 både som «byggeåret» for Domkirken, når bispesetet ble etablert og grunnlaget for byen Stavanger ble etablert, selv om årstallene er svært usikre.

Byggearbeidene med Domkirken i Stavanger kan ha startet i slutten av 1000-tallet eller i begynnelse av 1100-tallet. Under krypten er funnet eldre brannlag fra 800- og 1000-tallet, og skjeletter fra 1000-tallet. Dersom ikke skjelettene er flyttet fra eldre graver, har det trolig vært en annen kirke her eller like i nærheten før Domkirken ble påbegynt. Det har gjennom årene vært ulike oppfatninger av når og hvordan Domkirken ble bygget.

Etter ødeleggelse ved Stavangers brann i 1272 bygde biskop Arne (1277–1303) et nytt og større gotisk praktkor med to tårn, høye krysshvelv, spissbuede vinduer i langveggene og den rette østveggen, og anla den store vestportalen.

Under barokken fikk kirken et meget rikt interiør, preget fremfor alt av en stor prekestol og fem svære epitafier, skåret og malt av Anders Smith i 1658–1678.

Østfasadens to tårn, brukt til sakristi og kapittelhus, fikk sine pyramideformede spir i 1746.

Under ledelse av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe ble det i 1867 satt i gang en hardhendt restaurering, og mesteparten av det etter-reformatoriske inventar ble kastet ut. Kirken fikk klokkespill i 1922 og lysekroner tegnet av Emanuel Vigeland i 1924. En ny restaurering ble ferdig i 1942 i forbindelse med innsettelse av nytt orgel.

• Stavangers historie

• Stavanger domkirke – kunsthistorie.com

• Fischer, Gerhard: Domkirken i Stavanger : kirkebygget i middelalderen, 1964
• Bruland, Inge: Stavangerkatedralen : vår enestående nasjonalhelligdom, 1999, isbn 82-995339-0-2