Styreformen i Det gamle Egypt kan betegnes som et sakralt kongedømme, der kongen, eller farao, var den øverste religiøse, politiske og militære leder.
Etableringen av det gammelegyptiske riket skyldtes klimatiske og historiske forutsetninger som fant sted i løpet av den predynastiske perioden (ca. 4400–2900 fvt.). I løpet av det femte årtusen fvt. tørket ørkenområdene gradvis opp. Dette førte til at folk ble mer avhengige av elven og at Nildalen dermed ble tettere befolket.
En rekke teknologiske gjennombrudd skjer i forbindelse med dette:
- Nomadene som tidligere hadde vandret rundt på savannen brakte buskapen sin med seg til Nildalen, og introduserte storfe som et tillegg til jordbruk og annet husdyrhold.
- Kobber ble tatt i bruk og anvendt til produksjon av redskaper. Dette bidro igjen til en effektivisering av jordbruket. Samtidig finner vi de første spor etter sosial lagdeling: Noen graver skiller seg ut som mer forseggjorte og velutstyrte enn andre, et tegn på at et ledersjikt utviklet seg i befolkningen.
- Vi finner de første forsøk på skrift fra slutten av denne perioden: Egypterne tok i bruk et skriftspråk som snart skulle muliggjøre administrasjonen av et større rike.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.