Stat og samfunn i Antikkens Hellas

Det gamle Hellas var sterkt splittet politisk. Flere hundre små bystater over et tidsrom på mange hundre år skapte ingen enhetlig politisk kultur, og en politisk samling til én stat var ikke aktuelt.

Religiøst og politisk hadde grekerne mye til felles, blant annet levde de i den spesielle formen for bystat som kalles polis (flertall poleis). I snevreste forstand var polis et kollektiv av menn med borgerrett. Kvinner, barn og ufrie hadde ikke borgerrett. Ideelt sett hersket autonomi (frihet og egne lover) og autarki (å klare seg med egne ressurser).

Der hvor fulle politiske rettigheter ble forbeholdt et mindretall av rike, ble styreformen kalt oligarki. Der alle borgerne hadde tilnærmet like rettigheter ble kalt demokrati eller isonomi. Korinth var en av statene som hadde et sterkt oligarki. I Sparta utgjorde fullborgerne en liten del av den totale befolkningen. Statens militære behov var en overordnet faktor, og forfatningen endret seg lite etter 600-tallet fvt. Athen utviklet et demokrati i klassisk tid. Det var flere poleis med demokratisk styreform, men det er bare athenernes demokrati vi kjenner godt fra kildene.

Vi vet lite om folketallet i de gamle greske bystatene, men det er blitt beregnet ut fra størrelsen på hær og flåte. I Athen var det trolig mellom 260 000 og 300 000 innbyggere da byen stod på høyden av sin makt, rundt år 430. På samme tid hadde Korinth kanskje 90 000 innbyggere, mens Theben og Akragas (Agrigent) hadde rundt 50 000 hver. Enkelte bystater hadde bare 5000 innbyggere. Også inndelingen i sosiale grupper konsentrerer seg om forholdene i Athen.

Hovedelementet i den greske bystaten var fellesskapet av borgere. Borgerne forsvarte byen i krig, de eide jorden og drev næringsvirksomhet. At borgerne var krigere og bønder er et viktig trekk som står i sterk kontrast mot forholdene i middelalderen. 

Borgerne fantes i alle sosiale lag. Noen tilhørte jordeieraristokratiet, noen var selveiende bønder, noen var håndverkere og småhandlende, og noen tilhørte proletariatet. Borgerskapet var arvelig, og bare menn kunne være borgere. I Athen var borgerskapet fra midten av 400-tallet betinget av at begge foreldrene kom fra borgerlige familier. 20 år gammel fikk borgerne anledning til å møte i folkeforsamlingen, men først etter fylte 30 år fikk borgerne fulle rettigheter og kunne velges til embetsmenn.

Omkring år 430 var det trolig ca. 40 000 athenske borgere. Med familier utgjorde borgerne kanskje 180 000. Det er vanskelig å si hvor mange borgere og hvilke sosiale sjikt som deltok aktivt i politikken, men en folkeforsamling med 6000 fremmøtte ble regnet for å representere hele folket.

Ved siden av borgerne fantes metoiker. Ordet betyr 'de som bor sammen med grekerne', og omhandlet fremmede, grekere eller orientalere, frie menn som bodde og arbeidet i Athen og som gjorde krigstjeneste i egne kontingenter sammen med borgerne. Hovedskillet var at metoikene ikke kunne eie jord eller delta i det politiske liv. For øvrig tilhørte metoikene alle sosiale sjikt, der deres hovednæringsveier var handel og håndverk. Metoikenes antall i Athen rundt år 430 utgjorde mellom 10 000 og 15 000 voksne menn. Regner man i tillegg med deres familier kommer antallet opp i 30 000–40 000.

I samme tidsrom talte slavebefolkningen kanskje over 100 000. Felles for slavene var at de var annen manns eiendom, men deres sosiale og økonomiske stilling var svært forskjellig. Mange familier hadde husslaver til avlastning i det daglige liv, og disse hadde det ofte like bra materielt og økonomisk som resten av familien. En del bønder hadde slavehjelp på bruket, skjønt ved utpreget sesongarbeid var det ikke ubetinget lønnsomt å fø på en slave hele året. Mange brukte slaver i håndverksbedrifter, der de ofte arbeidet side om side med eierfamilien og med leid arbeidshjelp.

Det forekom at slaven mot en avgift til eieren arbeidet på egen hånd. Slik kunne slaven skape seg en fortjeneste og etter hvert kjøpe seg fri. Bare sjelden hører vi om slaveeiere som hadde flere dusin eller til og med noen hundre slaver til utleie. Det fantes en del offentlige slaver i administrasjonen, og også det athenske ordenspoliti bestod av slaver.

Slavedrift i stor stil forekom bare i gruvene, og da særlig sølvgruvene i Laureion. De som jobbet her, hadde det dårlig og er den gruppen som kommer nærmest opp til det vi forbinder med slaver i moderne tid.

Det er vanskelig å si noe sikkert om slavenes bidrag til Athens økonomi, men det kan trygt hevdes at de hadde en fundamental betydning. Selv om man i økonomisk forstand kan tale om et «slaveeierdemokrati», kan man ikke tale om noen «slaveeiermentalitet», kanskje med unntak for bruken av slaver i gruver og steinbrudd. De fleste athenere måtte arbeide hardt for sitt underhold og levde i beskjedne kår.

Frie menn og slaver utførte ofte samme arbeid og ofte sammen. Mange slaver ble nært knyttet til sin eier og kunne håpe på å bli frigitt og dermed få metoik-status. Opprør hører vi ikke om, og knapt noe om forslag til avskaffelse av slaveriet. Det ble akseptert som noe selvsagt i et samfunn som ikke visste av noe annet og der enhver selv kunne bli slave i neste krig.

Kvinnene var uten politiske og legale rettigheter, og deres funksjon var i hjemmet og i slektens tjeneste. De var også fraværende i det sosiale liv. Dette førte blant annet til fremveksten av hetære-institusjonen. Hetærene var kvinner som stod utenfor de strenge familiestrukturene, og mange hetærer var profesjonelle selskapsdamer og underholdere som deltok på fester der familiens kvinner ikke hadde adgang. En del av dem var prostituerte. Hetærene var som oftest innflyttere, og de var blant de få kvinner som hadde selvstendig økonomi.

Den strenge atskillelsen mellom kjønnene førte også til at homofili både var mer utbredt og mer akseptert enn i de fleste andre samfunn. Spesielt i Sparta, der unge gutter ble oppdratt utenfor hjemmet, ble homofili fremhevet som et middel til å lære de unge å leve opp til de voksnes mandighet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.