Stanisław Moniuszko var en polsk komponist som ved siden av Frédéric Chopin anses som den betydeligste polske komponisten på 1800-tallet. Moniuszko er den polske nasjonaloperaens skaper og hans opera Halka (1847–1858), regnes som selve den polske nasjonaloperaen.
Moniuszko komponerte 25 operaer, mange med nasjonale emner og med bruk av polsk folkemusikk. Som operakomponist var Moniuszko ikke først og fremst kjent for sin instrumentasjonsevner, men derimot var han en fremragende melodiker som forente en lett og elegant orkestersats med en slavisk-følelsesmessig grunnholdning. Moniuszkos musikalske grunnideal var den franske komponisten Daniel-François-Esprit Auber (1782–1871) og hans lettbevegelige musikk som fremfor alt viser musikantisk spilleglede. Men i et historisk perspektiv var Moniuszko ingen operafornyer. Sett i en bred stilistisk tradisjon ligger hans musikk innenfor de tyske, italienske og franske stilkriterier i første halvdel av 1800-tallet. Sett i en smalere tradisjon finner man i Moniuszkos musikk influenser fra den ungarske komponisten Ferenc Erkel (1810–1893), delvis også Bedřich Smetana (1824–1884) og Ivan Zajc (1832–1914).
Fra 1840 av virket Moniuszko i Vilnius som klaverlærer, organist og dirigent for byens teaterorkester. En av hans elever var César Cui, senere medlem av den berømte såkalte ny-russiske skolen. I Vilnius begynte Moniuszko også å komponere sine Śpiewniki domowe (Sangbøker for hjemmet). Tilsammen ble det 12 volumer med over 300 sanger, mange til tekster av nasjonalskalden Adam Mickiewicz (1798-1855), og mange ble så populære at de fikk status som folkesanger. Moniuszko ble også influert av romanforfatteren Józef Ignacy Kraszewski og teaterforfatterne Aleksander Fredro som begge la grunnlaget for hans interesse for scenedramatisk musikk.
Oppførelsen av operaen Halka betydde et nasjonalt gjennombrudd for operageneren i Polen og resulterte i at Moniuszko ble ansatt som dirigent for operaen i Warszawa.
Med økonomisk støtte fra den tysk-polske aldelsdamen Maria Kalergis-Muchanov forsøkte Moniuszko å komme i kontakt med den berømte sangerinnen Pauline Viardot-García da hun var på besøk i Warszawa i 1857. Men Moniuszko mislykket to ganger å etablere kontakt med henne og andre inflytelsesrike personer i de musikalske og litterære salonger i Paris i 1862 – heller ikke klarte han å få kontakt med Gioacchino Rossini (1792–1868). Derimot fikk han kontakt med Daniel-François-Esprit Auber og Charles Gounod (1818–1893). Likevel reiste Moniuszko skuffet fra Paris etter et mislykket forsøk på å lansere sin komiske enakters opera Verbum nobile.
Etter at operaene Flis (Fløteren) i 1858, Hrabina (Grevinnen) i 1860 og Verbum Nobile i 1861 ble oppført, fikk operaen Straszny dwór (Den hjemsøkte herregården) i 1861 en like begeistret mottagelse som Halka. Fra 1864 var Moniuszko professor ved musikkonservatoriet i Warszawa.
Med tanke på motgangene i Paris, gikk det meget bedre da Halka ble oppført i Moskva i 1869. I St. Petersburg i 1870 med sitt internasjonelle musikksentrum med et meget rikt kulturliv ble Halka oppført med stor suksess. I Praha fikk Moniuszko et godt forhold til Smetana, så godt at Smetana sørget for at Halka ble fremført der i 1868.
Moniuszkos siste opera, Paria, for øvrig bygget på Gaetano Donizettis (1797–1848) opera med samme navn, ble komponert i et forsøk på å skape et verk i samme tradisjon som Guiseppe Verdis og Giacomo Meyerbeers operaer. Dessverre ble Paria ikke den suksess han hadde håpet, og operaen ble kun ble oppført en gang.
I tillegg blant annet over 300 sanger
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.