Stanisław Moniuszko

Faktaboks

Stanisław Moniuszko
Uttale
månjˈuʃkå
Født
5. mai 1819, Ubiel, Hviterussland
Død
4. juni 1872, Warzawa, Polen

Artikkelstart

Stanisław Moniuszko var en polsk komponist som ved siden av Frédéric Chopin anses som den betydeligste polske komponisten på 1800-tallet. Moniuszko er den polske nasjonaloperaens skaper og hans opera Halka (1847–1858), regnes som selve den polske nasjonaloperaen.

Estetikk

Moniuszko komponerte 25 operaer, mange med nasjonale emner og med bruk av polsk folkemusikk. Som operakomponist var Moniuszko ikke først og fremst kjent for sin instrumentasjonsevner, men derimot var han en fremragende melodiker som forente en lett og elegant orkestersats med en slavisk-følelsesmessig grunnholdning. Moniuszkos musikalske grunnideal var den franske komponisten Daniel-François-Esprit Auber (1782–1871) og hans lettbevegelige musikk som fremfor alt viser musikantisk spilleglede. Men i et historisk perspektiv var Moniuszko ingen operafornyer. Sett i en bred stilistisk tradisjon ligger hans musikk innenfor de tyske, italienske og franske stilkriterier i første halvdel av 1800-tallet. Sett i en smalere tradisjon finner man i Moniuszkos musikk influenser fra den ungarske komponisten Ferenc Erkel (1810–1893), delvis også Bedřich Smetana (1824–1884) og Ivan Zajc (1832–1914).

Biografi

Utdannelse

Moniuszko fikk tidlig klaverundervisning av moren, deretter av organisten August Freyer i Warszawa, og årene 1837–1840 studerte han med Carl Friedrich Rungenhagen ved Singakademie i Berlin.

Første virksomhet

Fra 1840 av virket Moniuszko i Vilnius som klaverlærer, organist og dirigent for byens teaterorkester. En av hans elever var César Cui, senere medlem av den berømte såkalte ny-russiske skolen. I Vilnius begynte Moniuszko også å komponere sine Śpiewniki domowe (Sangbøker for hjemmet). Tilsammen ble det 12 volumer med over 300 sanger, mange til tekster av nasjonalskalden Adam Mickiewicz (1798-1855), og mange ble så populære at de fikk status som folkesanger. Moniuszko ble også influert av romanforfatteren Józef Ignacy Kraszewski og teaterforfatterne Aleksander Fredro som begge la grunnlaget for hans interesse for scenedramatisk musikk.

Oppførelsen av operaen Halka betydde et nasjonalt gjennombrudd for operageneren i Polen og resulterte i at Moniuszko ble ansatt som dirigent for operaen i Warszawa.

Reiser til Paris

Med økonomisk støtte fra den tysk-polske aldelsdamen Maria Kalergis-Muchanov forsøkte Moniuszko å komme i kontakt med den berømte sangerinnen Pauline Viardot-García da hun var på besøk i Warszawa i 1857. Men Moniuszko mislykket to ganger å etablere kontakt med henne og andre inflytelsesrike personer i de musikalske og litterære salonger i Paris i 1862 – heller ikke klarte han å få kontakt med Gioacchino Rossini (1792–1868). Derimot fikk han kontakt med Daniel-François-Esprit Auber og Charles Gounod (1818–1893). Likevel reiste Moniuszko skuffet fra Paris etter et mislykket forsøk på å lansere sin komiske enakters opera Verbum nobile.

Etter at operaene Flis (Fløteren) i 1858, Hrabina (Grevinnen) i 1860 og Verbum Nobile i 1861 ble oppført, fikk operaen Straszny dwór (Den hjemsøkte herregården) i 1861 en like begeistret mottagelse som Halka. Fra 1864 var Moniuszko professor ved musikkonservatoriet i Warszawa.

Reiser mot øst

Med tanke på motgangene i Paris, gikk det meget bedre da Halka ble oppført i Moskva i 1869. I St. Petersburg i 1870 med sitt internasjonelle musikksentrum med et meget rikt kulturliv ble Halka oppført med stor suksess. I Praha fikk Moniuszko et godt forhold til Smetana, så godt at Smetana sørget for at Halka ble fremført der i 1868.

Moniuszkos siste opera, Paria, for øvrig bygget på Gaetano Donizettis (1797–1848) opera med samme navn, ble komponert i et forsøk på å skape et verk i samme tradisjon som Guiseppe Verdis og Giacomo Meyerbeers operaer. Dessverre ble Paria ikke den suksess han hadde håpet, og operaen ble kun ble oppført en gang.

Verk i utvalg

Opera

  • Nowy Don Quichot czyli Sto szanlestw, 1841
  • Halka, 2-aktsversjon, 1846–1847
  • Halka, 4-akts versjon, 1848
  • Kochanka hetmanska, 1854
  • Flis, 1858
  • Hrabina, 1859
  • Paria, 1859
  • Verbum Nobile, 1860
  • Straszny Dwór, 1861

Operette

  • Jawnuta, 1859

Ballett

  • Monte Christo, 1866

Orkester

  • Bajka, symfonisk dikt, 18??
  • Marsz zalobny Antonlego Orlowskiego, 18??
  • Konsert-polonaise, 18??
  • Polonez obywatelski, 1863

Kammermusikk

  • Strykekvartett i F-dur
  • Strykekvartett nr. 1 i d-moll, 1839
  • Strykekvartett nr. 2 i f-moll, 1839

Kor

  • Litanies of Ostra Brama, for soli, kor og orkester, 1843
  • Messe for kor, strykere og orgel i Dess-dur, 1870
  • Messe nr. 3 i Ess-dur, 1870
  • Ne Memineris, motett, 1870
  • Vide Humalitatem Meam, salme, 1870
  • Widma, kantate for soli, kor og orkester, 1870
  • Messe for kor og orgel i g-moll, 1871
  • Messe for kor og orgel nr. 5 i B-dur, 1872

Klaver og orgel

  • Kontradanser for 2 klaver
  • Preludium for orgel i F-dur

I tillegg blant annet over 300 sanger

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg