Stanisław Ignacy Witkiewicz, polsk dramatiker; utdannet seg til maler ved kunstakademiet i Kraków, og studerte samtidig filosofi. Under den første verdenskrig kjempet han på russisk side, og vendte hjem i 1918. Han malte først abstrakt, senere portretter, og skrev også kunstteoretiske verker, der han utviklet sin lære om «Den rene form», og filosofiske avhandlinger om ontologi.

Men det er som dramatiker han har fått varig betydning. Her var han langt forut for sin tid, og skapte det «absurde» teater lenge før dette var blitt et anerkjent begrep. De fleste av hans ca. 30 dramaer ble til i 1920-årene, men ble bare sporadisk oppført; først i 1950-årene fikk han sitt gjennombrudd. Blant hans mest kjente verker kan nevnes Tumor Mózgowicz (1921), En tohodet kalvs metafysikk (1921), Vannhøna (1922; oppført på Nationaltheatret 1991), Moren (1924), Den gale og nonnen (1926, oppført på Det norske teatret 1988) og Skomakerne (1934).

Witkiewicz skrev også flere romaner, bl.a. Farvel til høsten (1927) og Umettelighet (1930). I likhet med mange av skuespillene er de gjennomsyret av et dypt pessimistisk syn på den europeiske sivilisasjons fremtid. Han begikk selvmord ved utbruddet av 2. verdenskrig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.