Polens siste konge, 1764–1795, av adelsslekten Poniatowski. Som diplomat var han fra 1755–58 stasjonert i St. Petersburg, der han ble den senere keiserinne Katarina 2s elsker. I Polen gav nedgangstider, svak statsmakt og strid mellom mektige adelsslekter mye spillerom for utenlandske interesser. I denne situasjonen ble Stanisław valgt til konge etter russisk press. Selv om den russiske innflytelsen forble sterk, ble han likevel ikke en stråmann for russiske interesser, men engasjerte seg i arbeidet med politiske reformer for å redde Polen som stat, blant annet grunnloven av 3. mai 1791. Han var konge under Polens tre delinger (1772, 1793, 1795). Det som var igjen av makten, mistet han under opprøret som i 1794 brøt ut under ledelse av Tadeusz Kościuszko som reaksjon på den andre delingen. Etter den tredje delingen abdiserte han i november 1795. Han døde i St. Petersburg. Hans Mémoires ble utgitt 1914–1924.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.