Stan Lee, tegneserieskaper, redaktør og publisher, best kjent for sitt mangeårige arbeid med Marvel Comics. I årene 1961–1966 var han med på å skape figurer som Fantastic Four, Spider-Man, X-Men, Nick Fury, Hulk, Silver Surfer, Hawkeye, Ant-Man, Iron Man, Thor og Black Panther, i samarbeid med tegnere som Jack Kirby og Steve Ditko.

Lee sluttet å skrive tegneseriemanus i 1972, for å konsentrere seg om utadrettet virksomhet rettet mot publikum og filmbransjen. Han var Marvels ansikt utad frem til sin død i 2018, med tallrike, små opptredener som skuespiller i Marvel-filmene.

Stanley Lieber ble født i New York, med rumensk-jødiske foreldre, og drømte om å bli forfatter da han begynte å jobbe for tegneserieforlaget Timely Comics som 17-åring, der han jobbet med manus og som redaktørassistent. I 1942 ble han forfremmet til redaktør, samtidig som han overtok mye av manusansvaret etter at radarparet Joe Simon og Jack Kirby hadde forlatt forlaget. Han tok kunstnernavnet «Stan Lee», basert på fornavnet Stanley, blant annet fordi han ville spare fødenavnet til en skjønnlitterær debut. Men etter hvert skiftet han også sitt offisielle navn, fordi ingen lenger kjente ham som Stanley Lieber.

Da Timely skiftet navn til Atlas Comics i 1951, skrev Lee manus innen sjangre som skrekk, romantikk, humor, science fiction, western og fantasy, men da Atlas gjenoppsto som Marvel Comics i 1961, så forlaget mot den vellykkede oppdatering av superheltene Flash og Green Lantern hos DC Comics midt i 1950-årene, som innledet det ettertiden har døpt «sølvalderen» for amerikanske tegneserier. Nå fikk Lee mulighet til å skrive historiene han hadde lyst til, og det innenfor en sjanger bransjen trodde døde ut etter andre verdenskrig: Superhelter.

Første nummer av månedsheftet The Fantastic Four, skapt av Lee og tegneren Jack Kirby, ble utgitt i 1961, og i årene som følger trillet Lee ut nye ideer og figurer i høyt tempo. Sammen med Kirby skapte han superheltene

  • Thor (1962, med manusforfatter og lillebror Larry Lieber)
  • Ant-Man (1962, med manusforfatter og lillebror Larry Lieber)
  • Hulk (1962)
  • The X-Men (1963)
  • The Avengers (1963)
  • Nick Fury (1963, med manusforfatter Dick Ayers)
  • Ka-Zar (1965)
  • Silver Surfer (1966)
  • Black Panther (1966)

Lee og tegneren Steve Ditko skapte Spider-Man (1962) og Doctor Strange (1963), og i tillegg skapte Lee den blinde superhelten Daredevil (1964, med tegneren Bill Everett), den steinrike helten Iron Man (1963, med Kirby, Lieber og tegneren Don Heck), bueskytteren Hawkeye (1964, med Heck), Black Widow (1964, med Don Rico og Heck), Falcon (1969, med Gene Colan) og She-Hulk (1980, med tegneren John Buscema).

Arbeidsmetoden var spesiell, og er blitt døpt «the Marvel method». På grunn av tiltagende arbeidspress ga Lee i økende grad tegnerne et løst definert sammendrag for historien for hvert hefte, og etter at historien var ferdig uttegnet vendte han, eller en annen manusforfatter, tilbake for å skrive ferdig manus og dialog. Resultatet ble at Lee kunne være svært effektiv, samtidig som tegnerne på sin side fikk mer kreativ frihet. Metoden var ikke ny, den hadde blitt brukt av flere serieskapere siden 1930-årene, men ingen hadde tidligere satt den så effektivt i system, og med så vellykket resultat, som Stan Lee

I ettertid er Lee hyppig kritisert for ikke å gi tegnere som Kirby og Ditko sin del av æren for fortellingene og figurene. Dette gjelder spesielt figurer som Silver Surfer og Doctor Strange, som henholdsvis Kirby og Ditko mente de skapte på egen hånd, uten innspill fra Lee. Samtidig krediterte Marvel Comics både tegnere, tusjere, fargeleggere og håndtekstere med fullt navn, noe som ikke hadde vært vanlig i bransjen tidligere.

Det var ikke bare arbeidsmetoden som var ny. Fra starten danner alle Marvels historier og figurer til sammen en stor vev, et sammenhengende univers der alle figurenes skjebner flettes inn i hverandre. Og i motsetning til Supermann og Batman hos rivalen DC Comics, som opprettholder lov og orden i fantasibyene Metropolis og Gotham, beveger Spider-Man og de andre superheltene seg mellom skyskraperne i virkelighetens New York. Lee tok også eldre superhelter som Captain America, The Human Torch og Sub-Mariner med seg inn i Marvel-universet.

Lee tilfører også en god dæsj såpeopera i miksen, Fantastic Four-familien krangler som en ekte familie, mens Spider-Man sliter med hverdagsproblemer som kjærlighetssorg, eksistensiell angst og pengemangel. Iron Man sliter med hjerteproblemer og X-Men fremstår som opprørske tenåringer. Lee fulgte nøye med på samtidens nyhetsbilde og populærkultur, og lot strømningene i tiden påvirke tegneseriene. Han var tidlig ute med å flette inn rasisme, narkotika, ungdomsopprør og popkulturelle referanser i superheltenes verden.

Steve Ditko sluttet å jobbe for Marvel i 1966, Kirby fulgte etter i 1969. Lee var sjefredaktør og manusforfatter i forlaget til 1972, og hans etterfølger i redaktørstolen var Roy Thomas, som ble rekruttert fra «fandom», et grep som sikrer at Lees ideer og visjoner ble ivaretatt av en kjente tegneseriefigurenes historie like godt, om ikke bedre, enn deres skaper. Med årene ble det tusenvis av superhelter i Marvel-universet, mens antallet serieskapere som har utvidet og lekt seg med rammeverket som ble skapt av Lee, Kirby og Ditko er enda større.

Da Lee ble frigjort fra det månedlige manusarbeidet, fortsatte han i rollen som Marvels karismatiske ansikt utad, med sans for overdrivelser og slagordaktige fraser som «Make mine Marvel!», «Face front, true believer!», «excelsior!» og «'nuff said!».

Samtidig begynte han i økende grad å tenke på selskapets rolle i underholdningsbransjen. Han begynte å sammenligne Marvel med en vellykket multimediebedrift som Disney, og brukte stadig mer krefter på å forsøke å selge inn Marvels figurer og historier til Hollywood.

I 1980 flyttet han fra Marvel-redaksjonen i New York, og ble direktør for forlagets nyopprettede film- og tv-divisjon i Los Angeles, samtidig som han fortsatte i en rolle som Marvel-publisher. Møtet med filmbransjen ble tøff, og han brukte store deler av tiden på å møte regissører, produsenter og agenter.

Resultatene var få, og ikke særlig vellykkede: floppen Howard the Duck (1986), tv-filmen Nick Fury: Agent of Shield (1998, med David Hasselhoff i tittelrollen) og animasjonsserien Stripperella (2003–04, med Pamela Anderson. Samtidig finnes det også enkelte mer vellykkede forsøk, som tv-seriene The Amazing Spider-Man (1977–79) og The Incredible Hulk (1978–82), animasjonsserien X-Men (1992–97) og filmen om vampyrjegeren Blade (1998) med påfølgende oppfølgere, men det var først med Bryan Singers X-Men (2000) og Sam Raimis Spider-Man (2002) at Marvels superhelthistorier lyktes på det store lerretet og også nådde et voksent publikum.

I 2008 tok Marvel grep om filmatiseringene på egen hånd med Iron Man, den første i den såkalte «Marvel Cinematic Universe»-rekken med filmer. Året etter ble Marvel det underholdningsimperiet Lee hadde drømt om i 1970-årene, men ikke helt som han forestilte seg: Da ble Marvel Entertainment kjøpt av The Walt Disney Company for drøye 25 milliarder kroner.

De siste årene jobbet Lee med tallrike prosjekter utenfor Marvel, som nettbaserte Stan Lee Media (1998–2000). Han jobbet med DC Comics, skrev manga, og laget den digitale tegneserieromanen God Woke (2016). Han startet Youtube-kanalen Stan Lee's World of Heroes i 2012, skrev ungdomsbokserien Zodiac Legacy (2014–2016) med Stuart Moore, og var involvert i det ufullførte filmprosjektet Stan Lee's Annihilator.

Lee døde på Cedars-Sinai Medical Center i Los Angeles etter å ha blitt innlagt etter et akutt illebefinnende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.